Avslører «grønn IT» som mer prat enn handling

IT-bransjen har likevel muligheten til å spille en offensiv rolle mot klimautslipp, mener Gartner.

Del

5. nov. 2008 - 06:59

Analyseselskapet Gartner har i samarbeid med Verdens villmarksfond WWF laget en rapport om hvordan IT-bransjen forholder seg til klimautslipp.

Hensikten med rapporten, Assessment of Global Low-Carbon and Environmental Leadership in the ICT Sector, er ifølge Simon Mingay å gi brukere innsikt i IT-aktørenes holdninger og handlinger I forhold til klimautslipp, slik at de kan legge det til grunn ved anskaffelser av produkter og tjenester. Mingay er Gartner-analytiker, og medforfatter av rapporten sammen med Dennis Pamlin fra WWF.

– Denne innsikten vil la dem skille mellom reelt engasjement og det vi kan kalle «grønnvasking», sa Mingay under en pressebriefing i Cannes der Gartner nå holder sitt Symposium og ITexpo for nærmere 3000 IT-folk fra hele Europa.

Tre forhold står sentralt i rapporten:

I hvilken grad IT-selskapene reduserer klimautslipp knyttet til egen virksomhet, inklusiv produkter og tjenester, samt til virksomheten til deres leverandører og underleverandører.
I hvilken utstrekning selskapene satser på og samarbeider med andre om å utnytte IKT i kampen mot klimaendringer. Det sentrale her, ifølge Mingay, er å måle innsatsen for å redusere de 98 prosent av alle utslipp som ikke stammer fra IKT-virksomhet.
I hvilken utstrekning selskapene evner å utnytte karbonreduksjon til kostnadskutt og forretningsmulighet for egen del og for partnernes del.

Gartner og WWF har selv stått for utvalget av IT-selskaper som er bedt om å være med på undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter 82 spørsmål fordelt på fem kategorier. Informasjon ble hentet inn gjennom intervjuer. Gartner og WWF har ikke gravd på egen hånd for å bekrefte hvorvidt opplysningene stemmer eller ikke. Selskapene ble valgt for å speile en bred geografisk fordeling, og for å favne et bredt spektrum av leverandører innen både maskin- og programvare.

– Vi mener at undersøkelsen har gitt oss et godt grunnlag for å skille mellom ønskemål og et mer praktisk engasjement, sier Mingay.

Han advarer at rapporten ikke gir svar på hvem som selger de mest energieffektive pc-ene eller serverne, og heller ikke noen endelig vurdering av selskapenes miljøinnsats.

– Det vi har dekning for å si at rapporten er, er at den vurderer selskapenes strategiske engasjement i forhold til å motvirke klimaendringer. Den er selektiv fordi den fokuserer på områdene der vi har grunn til å tro at selskapene vil differensiere seg fra hverandre.

Hvert selskap fikk karakterer innen fem hovedområder: grunnleggende miljøtiltak, grunnleggende tiltak i forhold til leverandørkjeden, og på tre områder knyttet til karbonreduksjoner.

Karbontiltakene er fordelt på grunnleggende tiltak, tiltak som peker utover selve bedriften, og tiltak egnet til å gi bedriften en ledende rolle i kampen for globalt reduserte klimautslipp.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Her får norske bedrifter solid drahjelp ut i nye markeder

– Vi kommer til å gjenta rapporten neste år. Da vil vi utvide med betraktninger knyttet til selskapenes produkter og tjenester, sier Mingay.

Spørsmålene rundt grunnleggende miljøtiltak skal kartlegge bedriftens miljøpolitikk, hva slags vurderinger de gjør av hvordan deres virksomhet påvirker miljøet, hva slags mål de har, hva slags system de har for å styre sin miljøinnsats, interne opplæringstiltak og metoder for å håndtere avfall.

I forhold til leverandørkjeden klarlegges ansvarsforhold og opplæring, samt hvordan miljøansvar håndteres i partneravtaler. Bedriftene må svare på hva slags miljøvurdering de faktisk gjør av leverandørkjeden, og hva slags revisjon de har av leverandører og underleverandører med høy miljørisiko.

Grunnleggende karbontiltak har dels med hvordan man forvalter sitt eget hus, dels hvordan man bidrar til allmenn bevisstgjøring. Her står tiltak i forhold til egne produkter og tjenester sentralt. Spørsmål knyttet til hvorvidt bedriften kan betraktes som ledende eller ikke, dreier seg om både produktstrategi og bidrag til også andre organisasjoner innfører tiltak for å redusere utslipp.

Til sammen 24 globale IT-selskaper ble bedt om å være med på undersøkelsen: Accenture, Acer, AT&T, British Telecom (BT), China Mobile, Cisco, Dell, Deutsche Telecom, EDS, Ericsson, Fujitsu, Google, HP, IBM, Lenovo, Microsoft, Nokia, Nortel, Oracle, SAP, Sun, TCS, Verizon og Wipro.

Av disse var det ni som avslo å bli intervjuet: Accenture, Acer, AT&T, Deutsche Telecom, EDS, Microsoft, Oracle, Sun og TCS.

– For disse har vi samlet inn offentlig tilgjengelige data. Jeg tror vi trygt kan si at med unntak av Deutsche Telecom, som har et svært omfattende miljøprogram, ville de ikke ha gjort det spesielt godt i vår undersøkelse.

Mingay lister en lang rekke funn fra undersøkelsen. Her er et utvalg:

Karboninnsatsen til selskapene utvikler seg svært raskt. Mange indikerer at de om kort tid vil komme med nye og mer omfattende initiativ enn de har på plass i dag.
Det er stor variasjon i tiltakene. Noen fokuserer på å redusere utslipp knyttet til selve IT-virksomheten, som Dell og Nokia. Andre, som BT, IBM, Fujitsu og SAP, dokumenterer også tiltak som retter seg mot å bidra til at de 98 prosent av utslippene som ikke skyldes IT-virksomhet, også reduseres.
Ingen kan sies å ikke drive med «grønnvasking». Dell og Cisco er blant dem som prater mer enn de gjør. Fujitsu er alene om å etablere et måltall som hindrer markedsfolkene fra å utnytte alt som kan tilrettelegges som «grønn IT»: De fastholder at en forbedring kan kalles grønn hvis og bare hvis utslippsreduksjonen er minst 15 prosent.
Generelt sett er leverandører av maskinvare kommet lenger enn dem som leverer tjenester og programvare.
Flere som betrakter seg selv som ledende mangler konkrete mål for utslippsreduksjon. Blant disse er Google, Nokia og Ericsson. Mingay sier Nokia og Ericsson sannsynligvis vil kunne utslippsmål i nær framtid.
Et fåtall bruker leverandøravtaler til å fremme utslippsreduksjoner. Blant dem som gjør det, er BT, og, til en viss grad, Dell.
IT-selskaper inngår ikke partnerskap med selskaper i andre sektorer, som transport, bygg, vannverk, elverk, reise og så videre, med tanke på langsiktige utslippsreduksjoner. Gartner hadde ventet dette, fordi IT spiller en stor rolle for løsninger.
BT, Nokia og IBM utmerker seg positivt med sine tiltak overfor hele leverandørkjeden. De fleste nøyer seg med å forholde seg til det siste leddet. Lenovo er noe bedre enn Dell.
Få har gjennomført livssyklusvurderinger av sine egne produkters klimabelastninger. Derfor er det få endringer å spore på dette området.

Dette er de fem beste innen hvert vurderingsområde:

Grunnleggende miljø: IBM, Ericsson, Fujitsu, BT og HP.
Grunnleggende leverandørkjede: Nokia, BT, IBM, HP og Ericsson.
Grunnleggende karbon: BT, IBM, Fujitsu, HP, Nokia.
Karbonreduksjon i drift og leveranser: Fujitsu, Ericsson, Google, HP og BT.
Karbonreduksjon i forhold til medspillere og samfunnet for øvrig: BT, HP, Fujitsu, Ericsson og Cisco.

Mingay mener bransjen må våkne. IT-selskapene må blant annet gripe at reduserte utslipp er en uomgjengelig betingelse for økonomisk vekst i en tid der det er maktpåliggende å motvirke drivhuseffekten, og at de selv kan vokse på å være mer aktive.

En annen faktor som gjør situasjonen presserende for IT-bransjen, er at kundene ser ut til å ville legge stadig mer vekt på miljøinnsats når de kjøper IT-utstyr og tjenester.

I perioden fra desember 2007 til januar 2008 gjennomførte Gartner en undersøkelse blant 501 bedrifter med fra 20 til over 10 000 ansatte, der spørsmålet gjaldt forholdet mellom miljøkriterier og pris ved innkjøp av IT-produkter.

Resultatene vises i denne grafen:

Gartner ba respondentene oppgi hvordan de ville svare på det samme spørsmål om to år. Da økte andelen som mente at man ikke bare kunne legge pris til grunn til 75 prosent.

Mingay bemerker at dette ikke stemmer med det man observerer i praksis. Han tror svarene likevel er interessante, fordi de peker i retning hvordan kundene kunne ønske å oppføre seg.

Les også: