Flere av verdens IT-giganter har den siste måneden snakket varmt om Internett-tilknyttede sensorer. I denne sammenhengen kan sensorer være så mangt. Dette inkluderer alt fra temperaturmålere og fuktighetsmålene til kameraer og GPS-mottakere.
Avanserte mobiler fra selskaper som Apple og Nokia er allerede utstyrt med en rekke sensorer som i dag har et betydelig, uutnyttet potensial. Ikke minst fordi sensorene er integrert i en enhet som har direkte tilgang til Internett over store deler av verden.
Trafikkovervåking
Nokia har sammen med UC Berkeley og Navtec etablert et prosjekt som holder til ved forskningssenteret California Center for Innovative Transportation. Prosjektet kalles Mobile Millenium.
Forskere fra Nokia og Berkeley har sammen utviklet et system for trafikkovervåking som kan kombinere GPS-data fra mobiltelefoner med eksisterende trafikksensorer.
I forrige uke ble det gitt ut programvare som frivillige kan installere på mobiltelefoner med GPS-mottaker og BlackBerry eller Java-støtte. Det planlegges også en versjon av programvaren for Apples iPhone.
I første omgang vil det fokuseres på brukere som kjører mellom San Francisco Bay Area og skiområdet Lake Tahoe. Systemet vil dekke store motorveiene, men etter hvert som det kommer til flere brukere, vil også informasjon om mer lokale hovedveier komme med. Prosjektet skal pågå i omtrent seks måneder. Det er ventet at prosjektet vil ha 10.000 detaljere innen april neste år, noe som også utgjør kapasiteten til det planlagte systemet.
Systemet er basert på en teknologi som kalles «Virtual Trip Lines», som skal anonymisere posisjonsinformasjonen og samle denne i en enkelt datastrøm. Dataene vil være krypterte og sendes til et datasystem som kombinerer dataene med andre kilder til trafikkdata.
Deretter vil datasystemet kringkaste den samlede informasjonen tilbake til mobiltelefonene, slik at brukerne kan få et bilde av trafikksituasjonen i området nærmest i sanntid.
Det finnes også en Java-applikasjon som kan vise denne informasjonen på en PC.
Men det stopper ikke med dette.
Epidemier
Under en presentasjon i forrige uke, snakket Leo Kärkkäinen, sjefvisjonær ved Nokia Research Center, om «det store mikroskopet». Selskapet ser for seg å kunne finne ut hvordan sykdommer, for eksempel influensa, sprer seg ved hjelp av febersensorer som brukerne har på seg.
En annen mulighet er å se om befolkningen i et område, for eksempel en bydel man har tenkt å flytte til, er fornøyde. Informasjon om dette kan samles ved hjelp av stressensorer.
Også Google har nylig opprettet en tjeneste hvor man kan studere influensatrender. Den er dog ikke basert på data fra febersensorer, men på statistikk om hvilke søkeord som benyttes mye i innen geografiske områder og tidsperioder. Tjenesten viser kun data for USA.
Massive fotografier
Også kameraene i mobilene er en form for sensorer, som kan samle inn informasjon som kan komme fellesskapet til gode. Et morsomt, men kanskje ikke så nyttig eksempel, er at samtlige tilskuere under et viktig fotballkamp reiser seg opp og hever mobilen. Mobilen til samtlige deretter motta et signal slik at alle tar et bilde på nøyaktig samme tid. Samtlige bilder lastes så opp til en server, som setter sammen alle bildene til et svært stort og detaljrikt bilde.
Storebror
Under presentasjonen var nok Nokias representanter mest opptatt av å fortelle om mulighetene, og ikke så mye om de sannsynlige ulempene.
For med slike løsninger åpnes det også muligheter for misbruk. Mange vil tenke på at «storebror ser deg», og det er en høyst reell problemstilling. Skal slik systemer tas i bruk, må brukerne sikres i hvilken grad andre skal få tilgang til dataene, men også garanteres at dataene ikke kan brukes til å identifisere enkeltpersoner.
Wikipedia av sensorer
Også Microsoft mener at sensordata bør komme på nett. Under selskapets Professional Developers Conference i slutten av oktober, snakket blant annet Rick Rashid, sjef for Microsoft Research, varmt om et prosjekt selskapet kaller SenseWeb.
Dette prosjektet beskrives som en Wikipedia over sensorer. Hensikten er å gjøre data fra ny og eksisterende sensorer mer tilgjengelige, både for forskere og andre, og privatpersoner.
Det er i teorien ingen begrensning hva slags sensorer som kan benyttes. Men sentralt i løsningen er det at det sammen med sensordataene også følger posisjonsdata for sensoren.
Sensorer knyttet til værdata som temperatur, nedbørsmengde og vind er nærmest selvfølgelige, men Microsoft ser også for seg slikt som bilder fra trafikkameraer, sanntidsdata for forurensning, antallet ledige plasser til 19-forestillingen på den lokale kinoen, trafikkdata, antallet ledige drosjer på en gitt holdeplass eller forventet ventetid på å få bord ved favorittrestauranten.
Microsoft har laget egen en portal til SenseWeb. Denne kalles SensorMap. Tjenesten er basert på kartsystemet Virtual Earth og gir tilgang til data fra en rekke ulike sensorer ved at man klikke på spesielle markører på kartet. De fleste sensorene finnes omkring Seattle og de store byene på vestkysten av USA, men det er også markører for sensorer i Alaska, nær Davos i Sveits, i Taiwan og i Singapore.
Foreløpig skal 11 universiteter ha tatt i bruk SensorMap.
Microsoft mener at SenseWeb gir mange muligheter. Det ene går på kostnader, hvor flere brukere kan benytte de samme sensorene, og man får kanskje tilgang til et større sensornett enn det man ellers ville kunne finansiere.
Det andre er at datasettene fra sensorene også kan deles. Dette betyr at de samme datasettene enklere kan benyttes i flere analyser.
Også i Norge har flere tenkt lignende tanker. Trafikanten i Oslo var tidlig ute med sanntidssystemet for kollektivtrafikken, som basert på posisjonen til trikk, buss og bane skal fortelle ventende passasjerer når transporten kan ventes til holdeplassen.
Trafikkflyt-tjenesten til P4 tilbyr også data hentet fra sensorer. For eksempel antallet bysykler som er tilgjengelige på hvert av utlånsstedene i Oslo.
Norge på banen
I Norge finnes det også en organisasjon som heter Trådløs Framtid. Organisasjonen jobber for å få i gang forskning og innovasjon på tvers av bransjer som har felles utfordringer knyttet til anvendelser av trådløs teknologi.
Et område som Trådløs Framtid er involvert i, er kommunikasjonsformen M2M - maskin-til-maskin-kommunikasjon. Dette kalles også UbiComp (ubiquitous computing) eller «Internet of things».
Under Bredbåndskonferansen som ble arrangert denne måneden, fortalte Peter Thornér i Trådløs Framtid at det i Norge allerede finnes omtrent 400 leverandører av komponenter og løsninger knyttet til M2M. Omtrent halvparten deltar i Trådløs Framtid. Disse leverandørene tilbyr alt fra de trådløse kommunikasjonsløsningene til MEMS-baserte sensorer og nanosensorer.
Ifølge Thornér har dette markedet først nylig har begynt å løsne. Han tror det virkelig vil ta av i Norge de neste to-tre årene.
- Det var først aktuelt med trådløs teknologi fra 2006. Dette skyldes utviklingen av billige SoCs (System on Chips) og stabil GPRS, fortalte han.
Thornér mener at det er et godt tilbud innen denne sektoren, men samtidig er det snakk om proprietære løsninger basert på lukkede standarder. Dette hindrer utviklingen av horisontale løsninger som kan brukes på tvers av bransjer.
Og antallet bransjer løsningene retter seg mot, er mange. Områder som likevel trekkes fram som et eksempel hvor besparelsene kan være mange, er innen produksjon, lager og transport, med sporbarhet hele veien.
Et annet område er helse. Norske Sonitor har hatt stor suksess i USA med ultralydbasert løsning for innendørs sporing av gjenstander og mennesker. Norske MicroImpulse utvikler helsetilstandsmålere som overfører data ved hjelp av UltraWideBand (UWB).
Landbruk er et annet område Tornér trakk fram.
- Det finnes nesten ingen bransjer hvor effektiviseringen har vært så høy som i landbruket, fortalte han og viser til fagområder som «precision farming», hvor man ved hjelp av GPS, sensorer, fly- eller satellittfoto og programvare for informasjonshåndtering for å forstå variasjoner, slik at man kan finne ut hva som er den optimale såtetthet, gjødselsmengde, bruk av insektsmidler og andre faktorer som påvirker avlingsutbyttet.
- Dessuten kan man i praksis styre traktoren fra stua i dag, sa Tornér.
Men det stopper ikke her. Tornér mener det i Norge i dag også finnes gode løsninger for sektorer som sikkerhet, energi, olje og gass, samt bygg og anlegg.
Dessuten antas konsumentmarkedet å bli stort. Automatisert avlesning av strømmålere i hjemmene regnes som et viktig market. Ifølge Tornér var dette installert i 18 millioner hjem i Italia allerede for tre-fire år siden. Her i landet har forsøkene vært mer sporadiske.
Styringssystemer for varme, lys, sikkerhet og underholdning ventes å vokse. Det samme gjelder systemer for helsetjenester i hjemmene.
Millioner av sensorer
Analyseselskapet ABI Research kom i forrige uke med en rapport hvor selskapet spår at det i løpet av 2013 vil bli levert M2M-kommunikasjon 95 millioner M2M-moduler. Mer enn 75 prosent av dette ventes å bli brukt innen telemetri og telematikk.
- Fram til omtrent 2011 vil det størst vekstmarkedet bli funnet i telemetrisegmentet, siden det omslutter et brett utvalg av bruksområder, inkludert smart måling, salgsterminaler og systemer for fjernovervåking og -styringm sier Sam Lucero, senioranalytiker i ABI Research i en pressemelding.
- Etter 2011 venter vi å se en kraftig vekst innen telematikk-relaterte bruksområder. Disse eksisterer nå, men fra 2001 vil de i større grad bli drevet fram av mandater som EU eCall-initiativ, hvor alle kjøretøyer vil være knyttet til mobilnettet, sammen med konkurrentenes reaksjon på General MotorsOnStar-system i USA. Omtrent alle større bilprodusenter vil komme med egne telematikkprogram, mener Lucero.
- Kommersiell telematikk vil også vokse betydelig etter hvert telematikk tas i bruk i forbindelse med flåtestyring for å redusere drivstoffkostnader og å øke den generelle driftseffektiviteten.
ABI Research mener at de gjennomsnittlige utsalgsprisene på M2M-moduler vil falle på tvers av alle de trådløse grensesnittstandardene fram til omkring 2010. Da vil prisene jevnes ut.
Les også:
- [12.07.2010] – 50 milliarder mobilabonnementer innen 2020
- [28.01.2010] Morgendagens mobil kan få innebygd radar
- [13.01.2009] Finn igjen nøklene ved hjelp av mobilen
- [19.12.2008] Avslører trafikkork med live GPS
- [13.11.2008] Denne mobilen gir «streetview på steroider»
- [16.10.2008] - Enhver enhet kan få IPv6-støtte
- [26.09.2008] - Den fysiske verden blir den nye webben
- [29.08.2008] Braksuksess for norsk ultralydsporing i USA
- [18.04.2008] Microsoft med nytt tilbud til hobbyutviklere
- [07.01.2008] Microsoft søker patent på «storebror»-system
- [17.10.2007] Nå skal flere mobiler få iPhone-funksjoner
- [12.06.2007] Sensorer i veggene gjør de eldre trygge
- [15.12.2004] ZigBee-spesifikasjonen endelig vedtatt
