Omfanget av bruddene på regelverket for offentlige anskaffelser er gigantiske. Det samme er bredden i typer regelbrudd. Det viser en kartlegging foretatt av First Ventura på oppdrag av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI).
Riksrevisor Jørgen Kosmo har ved flere anledninger kritisert IT-minister Heidi Grande Røys for ikke å å følge opp egen anskaffelsesvirksomhet. For tredje år på rad får Fornyings- og administrasjonsdepartementet kritikk for å ikke følge regelverket. Det er dette departementet som forvalter regelverket på området.
Riksrevisjonen er svært kritisk til dette, blant annet fordi det offentlige gjør innkjøp for om lag 350 milliarder kroner årlig – et beløp som tilsvarer «gullkortet» finansminister Kristin Halvorsen har utstyrt bankene med. Beløpet innebærer både investeringer og driftsinnkjøp.
Kosmo er så lite tilfreds med tingens tilstand på området at han planlegger en forvaltningsrevisjon av anskaffelsesprosessen i departementer. Han er villig til å nedprioritere andre formål.
Riksrevisjonen påpeker at et sentralt virkemiddel for å oppnå tverrsektoriell, elektronisk samhandling er bruk av standarder for utveksling av informasjon mellom sektorer, og felles datadefinisjoner som brukes av flere etater.
På gårsdagens seminar Miljø, etikk og effektivisering, som samlet flere hundre deltakere, innrømmet IT-ministeren at de er langt bak det ambisiøse målet om at 25 prosent av alle offentlige anskaffelser skal skje elektronisk innen 2009.
Nå håper hun at rapporten utarbeidet av First Ventura «Kartlegging av statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter – brudd på anskaffelsesregelverket og mulige årsaker til disse bruddene» blir et viktig bidrag til å forbedre de offentlige innkjøpsrutinene.
- Det offentlige gjør driftsinnkjøp for 250 milliarder kroner som tilsvarer 60 opera-bygg. Det stiller store krav til de som gjør innkjøp, og det er åpenbart at vi må prioritere dette viktige området, uttaler Grande Røys.
En elektronisk plattform vil kunne bidra til å både dokumentere og struktere ved sporbarhet. Nå haster det å få på plass en plattform som fungerer. Fem aktører slåss om kontrakten som skal være klar til neste år.
Les også:
- [03.04.2009] Varsler sterkere statlig IT-styring
- [05.12.2008] Priser til norske offentlige nettsteder
- [03.12.2008] Kan spare 17 milliarder
- [26.11.2008] Marginal e-handel i offentlig sektor
Fortsatt er det bare to milliarder kroner av altså 250 milliarder kroner som omsetts på denne plattformen. Målet er 25 prosent i 2009.
Riskrevisjonen la 1. juli i år fram sin rapport om hvordan elektronisk informasjonsutveksling og tjenesteutvikling i offentlig sektor har utviklet seg (Dok 3:12). Konklusjonene er nedslående:
- Det er fortsatt et stort potensial for økt elektronisk informasjonsutveksling
- Men det er svake virkemidler og mangelfull måloppnåelse
- Manglende finansiering av tverrgående tiltak
- Utilstrekkelig prioritering
- FAD og departementene oppleves i liten grad som pådrivere
Rapporten baserer sine konklusjoner blant annet på spørreundersøkelser til departementer og etater. Noen av svarene er viktig å legge merke til når det gjelder spørsmålet om hva som hindrer elektronisk informasjonsutveksling:
- Manglende finansiering av tverrsektorielle IT-tiltak – 64 prosent
- Integrasjon med andres IT-systemer er for kostbart og komplisert – 54 prosent
- Etatene tar i liten grad hensyn til andres behov ved utvikling av IT-løsninger – 51 prosent
- Ulike tekniske standarder i grensesnitt, formater og så videre – 48 prosent
- Fagsystemene er ikke tilpasset utveksling av informasjon mellom etater – 43 prosent
- Ingen tar ansvar for å samordne datadefinisjoner – 38 prosent
- Ulike definisjoner i lover og regelverk hindrer felles begrepsbruk – 29 prosent
- Ingen samlet oversikt over datadefinisjoner hos dem det utveksles informasjon med 28 prosent
- Datadefinisjoner bestemmes kun av en part – 26 prosent
I tillegg viser undersøkelsen at FAD som lite drivende og nærmest fraværende i IT-politikken, med svake virkemidler og prioriteringer.
«Etter Riksrevisjonens vurdering kan det reises spørsmål om FAD i tilstrekkelig grad har prioritert sitt ansvar som pådriver på IKT-området overfor fagdepartementene.»
