Lexmark lanserer i disse dager tre nye sort-hvitt laserskrivere, tre nye fargelasere, og to nye flerfunksjonsskrivere. Alle skiller seg ut fra modellene de erstatter ved et langt mer kompakt og nøkternt ytre, stillere drift, og en design med større fokus på funksjonalitet enn på estetikk.
Det er miljøkrav i vid forstand, altså ikke bare «grønn IT», som har utløst denne utviklingen, forteller Morten Kristensen og Hans Arvid Rønning i Lexmark Norge.
– Vi mener utviklingsteamet i USA har truffet blink for norske små og mellomstore bedrifter. De nye skriverne er kompakte, stillegående, lette å betjene, og det er nye ordninger for resirkulering, ikke bare av toner men av hele skriveren. Lexmark har begynt å ta inn over seg at kundene skal kunne forholde seg til sitt samlede klimabidrag.
Et felles trekk ved de nye skriverne er at de er mer stillegående og langt mer kompakte enn dem de erstatter.
– Det er trangt om plassen på moderne kontorer. Ofte må skriverne plasseres nær brukerne. Press fra Europa har etter mange år påvirket amerikanerne til å skjønne poenget med stille drift.
Stillhet er kanskje ikke spesielt «grønt», men det har med arbeidsmiljø å gjøre. Det nye kompakte ytre gir imidlertid grønn og kostnads gevinst på et område som brukere ofte ikke tenker så mye over.
– Den ytre emballasjen er kraftig redusert, og vi får plass til 64 prosent flere enheter per pall. Vi reduserer forbruket av emballasje samtidig som vi kutter transportutgiftene.
Redusert emballasje skal ikke føre til flere skader.
– Det kjøres krasjtester av produkter i emballasje. De skal tåle fall. De skal også tåle å bli trillet bortover. Man kan ikke stole på at transportøren holder seg til anmodningen «denne siden opp».
En ulempe ved kompakte maskiner er ofte at det er vanskelig å komme til for ettersyn og skifte av tonerkassetter.
– Den utfordringen mener vi designteamet har møtt. Skriverne kan stå i et hjørne: All papirhåndtering skjer forfra, og tonerkassettene på siden kommer man til ovenfra.
Den nye stilen tilsier også at ikke noe skal males for å se ut som om det er metall.
Tradisjonelt oppgis laserskriveres ytelse som sider per minutt.
– Det er et svært relevant mål. Men det bør suppleres av et annet. Det fleste utskrifter er på 1 til 3 sider. Det brukere av spesielt små laserskrivere etterspør, er redusert tid fra de trykker på «utskrift» og til arkene faktisk begynner å komme. Når du sitter med en kunde er det viktigere at kontrakten kommer straks enn at de få sidene det dreier seg om kommer i en takt på 28 sider per minutt etter en lang ventetid.
Amerikanerne kaller dette TTFP, for «time to first print». I de nye modellene i Lexmarks rimelige E-serie (sort-hvitt) er TTFP oppgitt til 6,5 sekunder. I de nye fargelasermodellene i C-serien, og i de nye flerfunksjonsmaskinene i X-serien, er TTFP oppgitt til 11 til 13 sekunder fra standby, og 24 til 26 sekunder når maskinene først må vekkes fra strømsparemodus.
Utskrift på begge sider av arket – kalt «dupleks» i skriververden – er en enkel måte å redusere den forbrukte arkmengden med opptil 50 prosent.
Egenskapen brukes dessverre sjeldent, blant annet fordi mange skrivere ikke kan tilby annet enn manuell dupleks, det vil si at man må snu arkene og fore dem tilbake til maskinene for hånd når de er ferdig utskrevet på den ene siden.
Automatisk dupleks er standard på alle Lexmarks nye skrivere i E- og C-serien, og i X-serien av flerfunksjonsmaskiner, med et par unntak i C-serien. Det innebærer at den rimeligste sort-hvitt-laseren, E260 til 1325 kroner eksklusiv merverdiavgift, er automatisk dupleks standard, og man kan innstille skriveren til at alle utskrifter skal skje i dupleks med mindre man gjør et eksplisitt unntak.
– Vi mener Lexmark legger opp til at man kan vise «øko-ansvar» ved utskrift, sier Kristensen og Rønning. – Vi anbefaler kundene å gjøre bruk av den nye innstillingen «økomodus», der man blant annet reduserer strømforbruket, lar skriveren gå i stille modus og får tosidige utskrifter.
Resirkulering er et problem for skriverleverandører. Alle blekkpatroner og tonerkassetter leveres med ferdig frankert konvolutt som kunden oppfordres til å bruke for å returnere de tomme kassettene og patronene.
– Erfaringen er at disse konvoluttene ikke brukes. Vi får praktisk talt ingen patroner eller kassetter i retur på denne måten.
Andre tiltak må derfor til. Et av dem er å lage større tonerkassetter, slik at man slipper å bytte så ofte. På de største skriverne kan Lexmark nå levere tonerkassetter som rekker til 36 000 kassetter.
– Et annet tiltak er at vi ringer til de største kundene, og betaler for konteinere som de kan bruke når noe skal returneres til oss.
Ingen av disse tiltakene løser utfordringen med retur fra forbrukere. Selskapet prøver seg derfor med et premieringsprogram kalt Lexmark Rewards. Foreløpig gjelder programmet de nye skriverne i C- og X-serien, altså fargelasere og flerfunksjonsmaskiner. Man må registrere seg, og man må returnere brukte tonerkassetter til Lexmark. Til gjengjeld får man hver tiende nye tonerkassett gratis, og man får gratis ny bildeoverføringssett til skriveren når tiden er inne til det (etter 30 000 sider).
