Ifølge etymologene har det greske ordet for «styrmann», Κυβερνήτης eller kybernetes, gitt opphav til blant annet to så forskjellige engelske ord som «cybernetics» og «government». Forklaringen på «g» i government er at ordet kom via det latinske «gubernator».
Den greske skrivemåten – og uttalen – gjorde det naturlig å gjengi «cybernetics» som «kybernetikk» på norsk da ordet gjorde sitt gjeninntog i vestlig vitenskap, i boken Cybernetics av den amerikanske matematikeren Norbert Wiener i 1948. Over hundre år tidligere brukte den franske fysikeren André-Marie Ampère ordet «cybernétique» som samlebetegnelse for politiske styringssystemer, men denne bruken slo ikke gjennom.
På 1960-tallet tilbød både NTH og Universitetet i Oslo studier innen kybernetikk. Betegnelsen teknisk kybernetikk ble i visse miljøer forkortet til kyberteknikk. Tradisjonen med å bruke «kyber» framfor «cyber» på norsk går med andre ord langt tilbake, i hvert fall til 1950-tallet.
Det er for øvrig slett ikke uvanlig at gresk «k» er blitt til «c» på ord som går direkte fra gresk til engelsk og til språk som fransk, med nære forbindelser til latin. Et annet eksempel er den trehodede hunden Kerberos, som vokter inngangen til underverdenen. Den heter Cerberos på engelsk. Her har for øvrig amerikanske eksperter innen IT-sikkerhet vært opptatt av å distansere seg fra konsonantforvrengningen: Det er derfor det populære friprog-systemet for autentisering heter Kerberos, og ikke Cerberos.
Ordet «cybernetics» ble tidlig assosiert med elektroniske datamaskiner. Da Internett for alvor fanget et bredt publikum fra tidlig på 1990-tallet, ble nettet assosiert med datamaskiner, og «cybernetics» ble knyttet til det særegne universet skapt av Internett og datamaskiner.
Dette er bakgrunnen til de mange uttrykkene som assosieres med Internett og som har fått prefikset «cyber» på engelsk: cyberspace, cybernaut, cyberpunk, cybernerd, cybersex, cyberphobia, cyberchondria, cybercrime, cyberthief, cyberattack, cyberwar, cyberlove og så videre. I mange tilfeller kunne man like gjerne brukt «net» eller «virtual» i stedet for «cyber». Men behovet for språklig mangfold gjør at «cyber» har sin plass.
På engelsk, vel å merke.
På norsk er det ingen grunn til å ha både «kyber» og «cyber». Sammenblanding av «kyber» og «cyber» er ikke mangfold. Mangfold er «nett», «virtuell» og «kyber». «Kyber» og «cyber» er inkonsekvens og utslag av manglende språkbevissthet.
Det er ingen grunn til å tviholde på «cyberspace» eller lage konstruksjoner som «cyberangrep», selv om språkekspert Per Egil Hegge tillater begge i både papir- og nettutgavene av Aftenposten. Han bør gå over til kyberrom og kyberangrep. Eller ligger det her et ønske om å erstatte kybernetikk med cybernetics? I så fall: Hva er argumentene?
I slutten av november utga Microsoft Research en undersøkelse der de brukte et nytt ord med «cyber»: Cyberchondria: Studies of the Escalation of Medical Concerns in Web Search. NRK.no så ikke likheten med hypokondri (hypochondria) og importerte cyberchondria i originalformen. NTB, der journalistene er underkastet byråets offisielle bestrebelser på fornorsking, lot seg avlede til den merkelige konstruksjonen «cyberhypokondri».
La oss gjøre det enkelt. La oss skrive kyberfobi, kyberran, kyberangrep, kyberkrig, kyberkriminalitet og så videre.
Det er på høy tid å slutte med cyber-tullet.
Les også:
- [19.01.2010] Vil forsvare Norge mot dataangrep
- [30.06.2009] Planlegger felles kyber-politi
- [12.05.2009] Beinharde kyber-øvelser ved USAs krigsskoler
- [18.10.2008] Ingen i IT-bransjen snakker ordentlig norsk
