Overvåkingskameraer har i dag blitt svært rimelig og det antas å ha fått en stor utbredelse i Norge. Det eneste som kreves for legitimt bruk er at bedrifter rapporterer det til Datatilsynet som ikke kan si nei så fremt det ikke strider mot loven om personvern.
Det er ikke bare statlig overvåking, datalagringsdirektivet og den svenske FRA-loven som gjelder. I tillegg selges et ukjent antall webkameraer til privat bruk. Webkamera har også blitt godkjent av Datatilsynet til blant annet filming av foreldresamtaler ved en barnehage. Det er kun sine egne barn foreldrene får tillatelse å se via webkamera.
- Vi ser at overvåkingskameraer har blitt vanvittig billige og settes opp i hyrten og styrten uten at det har noen dokumentert effekt på at kriminaliteten går ned, sier Gisle Hannemyr til digi.no.
Hannemyr er sekretær i Personvernkommisjonen som i går la fram sin sluttrapport «Individ og integritet» til IT-minister Heidi Grande Røys.
Hannemyr foreslår en hensiktsmessig avgift per kamera som kan være en alternativ måte å regulere bruken.
- Det kan få folk til å tenke seg om to ganger og jeg tror det vil stoppe unødig bruk av overvåking når det koster mer enn det smaker, sier han.-
I tillegg mener Hannemyr det vil ha en samfunnsnyttig effekt ved at det kommer inn penger som kan brukes til personfremmende tiltak.
Hannemyr presiserer at mange kameraer har sin berettigelse, som for eksempel for å fotografere de som passerer bompengeringer uten elektronisk brikke, og på steder som er særlig utsatt for hærverk og innbrudd.
Kommisjonen foreslår at det skal tilbys sporfrie alternativer for debitering av kollektivreiser eller passering av bomringer, for eksempel i form av forhåndsbetalt anonymt klippekort.
I dag er det mulig å reise forholdsvis sporfritt ved å betale hos lokal distributør før eller umiddelbart etter passering. Da vil opplysninger slettes etter noen timer. Denne ordningen er ikke veldig godt kjent, mener Hannemyr.
En avgiftsmodell for overvåkingskamera er foreslått for å luke ut det som ikke er formålstjenelig for samfunnet.
Når det gjelder datalagringsdirektivet utelukker ikke kommisjonen at politiet kan ha behov for trafikkdata i sitt arbeid. Men den er kritisk til beslutningsgrunnlaget som ligger til grunn for direktivet, og etterlyser dokumentasjon av politiets og andre myndigheters behov for trafikkdata i det omfang som følger av direktivet.
Når det gjelder regelverk som ivaretar personvernet i samarbeid med politiets arbeidsmetoder viser kommisjonen til det arbeidet som pågår i det såkalte Metodekontrollutvalge som skal levere sin innstilling i juni 2009.
