I regjeringens stortingsmelding om ny lærerutdanning er målet å gjøre læreryrket mer attraktivt med spesialisert utdanning.
Det digitale kunnskapsløftet har lenge fokusert på at IT skal være en av de fem ferdigheter på lik linje med skriving, regning, lesing og muntlig framføring.
Ironisk nok har IT ikke vært en obligatorisk del i lærerutdanningen. Dette skal det bli slutt på.
- IT blir nå en obligatorisk del av fagplanen. Pedagogikk og elevkunnskap slås sammen under ett med 60 studiepoeng som skal gi grunnleggende ferdigheter i digital kompetanse, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell til digi.no.
Pedagogikk og elevkunnskap er faget som skal definere hva en lærer skal være.
Solhjell er selv en ivrig blogger og har sansen for lærere som tar i bruk nye sosiale medier.
- Jeg ser allerede nå lærere som bruker blogger i undervisningen. Dette er et typisk eksempel på hvordan man kan bruke IT som metode i skolesammenheng, sier han.
- Halvparten av lærere i norske skoler er nå snart over 50 år. Hvordan skal dere klare å ruste opp den digitale kompetansen hos denne gruppen?
- Vi har satt av 170 millioner kroner til etterutdanning av lærere med fokus på fem områder. IT er ett av satsningsområdene som lærere nå får støtte til å fordype seg i, sier Solhjell.
Midlene blir fordelt lokalt og det er opp til hver skole og bestemme hvordan pengene skal brukes. Solhjell håper mange vil benytte denne anledningen til å oppdatere seg på IT i undervisningen.
- IKT og media er svært viktige områder og vi har en lang vei å. Om vi hadde bevilget en milliard kroner hadde vi ikke kommet i mål. Dette er bare en begynnelse, framholder kunnskapsministeren.
I meldingen, som har tittelen «Læreren – rollen og utdanningen», legger regjeringen opp til en sterkere spesialisering, både i forhold til fag og trinn. Dagens allmennlærerutdanning endres derfor til en ny grunnskolelærerutdanning, inndelt i to hovedretninger:
• Trinn 1-7 skal normalt ha fire undervisningsfag med vekt på begynneropplæring, hvorav norsk og matematikk er obligatoriske.
• Trinn 5-10 skal normalt ha tre undervisningsfag. Ingen av fagene skal være obligatoriske, men det skal være mulighet til å velge spesialisering innenfor et område.
I meldingen foreslår Regjeringen at det innføres et nytt og utvidet fag, pedagogikk og elevkunnskap, med i alt ett års omfang. Faget skal være praksisrettet og bygge på erkjennelsen om at vi trenger lærere som både har god fagkompetanse og evnen til å formidle og inspirere. Det utvidede faget skal samtidig sette lærerne i stand til å møte mange av de nye utfordringene som preger skolehverdagen, knyttet til sosiale problemer, mobbing og annen trakassering.
Regjeringen foreslår at det gradvis bygges ut flere femårige mastergradsutdanninger for grunnskolen, slik at det innen 2014 tilbys 800 studieplasser på dette nivået. Det skal settes ned et sakkyndig utvalg som skal utrede innhold og organisering av masterutdanningen og eventuell overgang til femårig masterutdanning for lærere til grunnskolen. Målet er å øke antall lærere med solid faglig og pedagogisk kompetanse.
Overgangen fra studiet til klasserommet blir av mange nyutdannede lærere beskrevet som praksissjokket og har ført til at flere slutter. Det er en utfordring regjeringen gjør noe med. I meldingen foreslås det å etablere en fast ordning med veiledning av alle nyutdannede lærere.
- Målet er at alle nye lærere skal få veiledning av en mentor. Dette skal bidra til at nye lærere raskt fungerer bedre etter endt utdanning og at flere forblir i yrket, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.
