Mer enn tre av fem har mobil

Det er kraftig mobilvekst i verden, men det digitale skillet er like stort som i 2002.

Del

2. mars 2009 - 15:24

Den internasjonale teleunion (ITU) har utgitt en ny utgave av sin IKT-utviklingsindeks («ICT Development Index», eller IDI), med en oppsummering av utviklingen i femårsperioden 2002 til 2007 i 154 land.

Indeksen sammenfatter 11 ulike indikatorer i ett felles mål. Indikatorene gjenspeiler tilgang til Internett, mobiltelefoni og andre IKT-tjenester, samt faktisk bruk og generell kompetanse hos brukerne. Den er laget slik at IDI-målet fra 2007 kan sammenliknes direkte med det fra 2002.

ITU skriver at samtlige av verdens land – med ett unntak – har bedret sin IDI.

De fem nordiske landene – Sverige, Danmark, Island, Norge og Finland – er stiller alle i gruppen på ti land med høyest IDI. De andre er Sør-Korea, Nederland, Luxembourg, Sveits og Storbritannia.

USA når ikke helt opp på IDI-toppen til ITU, men er ikke så langt unna. Det er de rikeste landene som generelt sett også har høyest IDI. Fattige land utmerker seg med dårlig infrastruktur og lav IDI.

Hele Norden er med i gruppen som har høyest IKT utviklingsindeks, ifølge ITU.

Fra 2002 til 2007 utmerker Øst-Europa, spesielt de baltiske landene og Romania, seg med kraftig økning av IDI-tallet. ITU framhever også Luxembourg, De forente arabiske emiraler, Irland, Macao, Japan, Italia og Frankrike som land med stor IDI-framgang. Utviklingsland med sterk IDI-vekst de siste årene er Pakistan, Saudi Arabia, Kina og Vietnam. Det skyldes særlig den kraftige veksten innen mobiltelefoni.

Globalt sett er det innen tilgang til bredbånd og telefoni, særlig mobiltelefoni, at framgangen er størst. Framgangen innen bruken av IKT-tjenester er ikke så påtakelig.

ITU har også beregnet noen av de viktigste IKT-indikatorene for 2008.

Disse beregningene viser at veksten innen mobiltelefoni, som har vært kraftig siden slutten av 1990-tallet, fortsetter å øke. Ved utgangen av 2008 anslår ITU at 61,1 prosent av verdens befolkning har et mobilabonnement.

I absolutte tall sier ITU at det nå er 4,1 milliarder mobilabonnenter, og 1,27 milliarder abonnenter på fasttelefoni.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Da euroen kom til Trondheim

Tallet på Internett-brukere øker ikke så raskt som tallet på mobilabonnementer: Anslagsvis 23,0 prosent av verdens befolkning bruker Internett-tjenester, ifølge ITU. 11,1 prosent av verdens innbyggere har egne bredbåndsabonnementer; 5,0 prosent gjennom mobil, 6,1 prosent gjennom en eller annen form for fast forbindelse.

De siste årene er preget av sterk vekst innen IKT verden over. Andelen med mobilabonnement er 61,1 prosent, og det er 4,1 milliarder mobilabonnementer, ifølge Den internasjonale teleunionen ITU.

ITU advarer at Internett-bruken er fortsatt svært lav i fattige områder. Den gjennomsnittlige brukerandelen i afrikanske land er nede i 5 prosent.

Den absolutt framgangen som utviklingen av IDI gjenspeiler, bidrar i følge ITU i liten eller ingen grad til å minske det digitale skillet.

ITUs analyse deler landene i fire grupper etter IDI-nivå. Avstanden mellom gjennomsnittet i det øverste nivået og gjennomsnittene i de andre nivåene er bare marginalt mindre enn for fem år siden. Derimot har avstanden mellom gjennomsnittet i nivå to og gjennomsnittene i de to laveste nivåene økt noe.

ITU tolker dette dit hen at IDI-målene i de mest avanserte landene er i ferd med å utflates, mens satsingen på IKT gjør de nest mest avanserte landene oppnår raskere generell vekst. Landene som ligger under kritiske nivåer i både inntekt og IDI, blir hengende etter, selv om de gjør framgang.

Les også: