Den prestisjefylte Turing-prisen har i de mer enn 40 årene den har blitt delt ut, vært mannsdominert. Kun en gang tidligere, i 2006, har en kvinne fått prisen.
Det er derfor litt oppsiktsvekkende at Association for Computing Machinery (ACM) har kåret en kvinne til vinner av Turing-prisen 2008.
Denne er prisen tildelt Barbara Liskov. Hun mottar den for hennes grunnleggende innovasjoner innen design og bygging av gjennomgående datasystemdesign som i dag brukes over alt. Liskov har også utvikle design for programmeringsspråk som gjør programvare mer pålitelig og enklere å vedlikeholde.
Dette danner ifølge ACM grunnlaget for alle viktige programmeringsspråk siden 1975, inkludert Ada, C++, Java og C#.
Turing-prisen oppkalt etter den britiske matematikeren Alan M. Turing og anses ofte som «Nobel-prisen for databehandling». I tillegg til heder og ære, mottar prisvinneren en pris på 250 000 dollar, som doneres av Intel og Google.
Selve prisutdelingen vil først skje under en bankett den 27. juni i San Diego.
Liskov fikk som første amerikanske kvinne doktorgraden fra et informatikkinstitutt. Det skjedde ved Stanford University i 1968. Hun er i dag professor ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).
Størst innflytelse har Liskovs arbeid hatt innen bruken av dataabstraksjon, en verdsatt metode for å organisere komplekse programmer. Hun var ifølge ACM ledende i å demonstrere hvordan dataabstraksjon kunne brukes til å gjøre det enklere å konstruere, modifisere og vedlikeholde programvare. Mange av ideene fikk hun mens hun ved MIT bygget operativsystemet Venus, et lite system for tidsdeling som dramatisk skal ha redusert kostnadene knyttet til databehandling, og som samtidig gjorde databehandlingen mer interaktiv.
Liskov designet også programmeringsspråket CLU, et objektorientert språk som tar i bruk «klynger» for å tilby koherent, systematisk håndtering av abstrakte datatyper, som består av et sett med data og settet med operasjoner som kan utføres på disse dataene.
Senere utviklet Liskov og hennes kolleger ved MIT flere implementeringer av effektive CLU-kompilatorer fra for flere ulike maskiner, noe som regnes som et viktig skritt for å demonstrere ideene hennes i praksis.
Dataabstraksjon er bredt akseptert, fundamental metode for programvareutvikling som fokuserer på dataene i stedet for på prosessene. Dette kalles gjerne modulær eller objektorientert programmering.
Liskov fulgte med Argus, et distribuert programmeringspråk som bygger på CLI-konseptene. Nye metoder ledet til videre utvikling innen distribuert systemdesign som kunne skalere til systemer knyttet til hverandre via et nettverk. Dette har ifølge ACM lagt grunnlaget for moderne søkemotorer, som brukes av tusenvis av utviklere og flere hundre millioner brukere hver dag, og som stadig møter utfordringer knyttet til samtidig drift, feil og kontinuerlig voksende skala.
I hennes nyeste forskningsarbeid fokusere Liskov på teknikker som gjør det mulig for et system fortsatt å fungere som det skal selv om det oppstår feil i noen av systemets komponenter. Hennes arbeid med bysantinsk feiltoleranse har ifølge ACM demonstrert at det fantes mer effektive måter å håndtere vilkårlige feil enn det som tidligere var kjent. Dette har ført til at det nå kan bygges robuste, feiltolerante, distribuerte systemer som ifølge ACM er motstandsdyktige mot feil og hacking.
ACM mener at forskningen sannsynligvis vil kunne endre måten designere av distribuerte systemer tenker om hvordan de kan tilby pålitelige tjenester i dagens moderne, men sårbare Internett.
Blant de etter hvert ganske mange som har mottatt Turing-prisen, finner vi også to nordmenn. Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard fikk prisen i 2001, for ideer som var grunnleggende for objektorientert programmering. Disse ideene kom til syne i designet av programmeringsspråkene Simula I og Simula 67.
En oversikt over alle som har blitt tildelt Turing-prisen, finnes på denne siden.
