Ingen får IBMs Sun-kjøp til å rime

Analytikerne har problemer med å forklare IBMs mulige motiv.

Del

19. mars 2009 - 11:55

I går meldte Wall Street Journal at IBM er i samtaler om å kjøpe Sun. Verken IBM eller Sun vil bekrefte dette. Sun-sjef Jonathan Schwartz sier bare at han ikke vil kommentere «rykter og spekulasjoner», mens IBM er helt taus. Ikke en gang den ellers så meddelsomme Sun-gründer og styreformann Scott McNealy vil si noe. Derimot viser nå en rekke medier, som Associated Press og New York Times, til egne anonyme kilder som lekker detaljer fra de påståtte samtalene.

Les også:

[12.10.2009] IBMs siste monopol kan stå for hogg
[20.04.2009] Oracle kupper Sun
[06.04.2009] Krise mellom IBM og Sun
[03.04.2009] IBM klar til å kjøpe Sun
[31.03.2009] Sun sparker 1500 denne uken
[23.03.2009] Kjører «due diligence» på Sun
[18.03.2009] IBM vil kjøpe Sun

IBM skal ha fremmet et tilbud på 10 til 11 dollar per Sun-aksje. Det priser Sun til rundt 7,8 milliarder dollar, godt over selskapets børsverdi på 3,7 milliarder dollar. (Det er en del forvirring rundt hva tilbudet fra IBM er verdt. Beregningen er enkel: Det er 745 millioner utestående aksjer i Sun. 745 millioner aksjer ganger 10,5 dollar per aksje er 7,8 milliarder dollar.)

Børsverdien på 3,7 milliarder dollar er beregnet med utgangspunkt i Suns aksjekurs før nyheten ble kjent. Da spratt aksjekursen opp 3,92 dollar, 79 prosent, til 8,89 dollar. IBM-aksjen falt med beskjedne 1 prosent. Etter børsens stengetid falt Sun-aksjen litt, til 8,75 dollar, mens IBM-aksjen tok igjen en tredel av det tapte.

Den voldsomme medieoppmerksomheten har gjort at mange analytikere har stått fram med forklaringer på hva som kan være i gjære.

Inntrykket man sitter igjen med, er at ingen får kjøpet til å rime. Ingen forklarer hva Sun kan tilføre av positive forretningsmessige verdier til IBM.

En åpenbar observasjon, er at den reelle prisen er langt lavere enn 7,8 milliarder dollar. Sun har en likvid beholdning på 2,6 milliarder dollar, hvorav 1,4 milliarder dollar i kontanter, og resten i lettomsettelige verdipapirer.

IDC forklarer at et kjøp av Sun vil gi IBM tilgang til en svært lojal kundebase, som kunne la seg overtale til å investere i andre produkter fra IBM. Problemet med denne forklaringen er Sun ikke ser ut til å være i stand til å tjene på denne kundebasen, og at det ikke finnes noen IBM-produkter som skulle appellere spesielt til dem. Suns tyngste kunder er innen de samme områdene som IBMs tyngste kunder: finans, telekom og det offentlige.

Kanskje en pekepinn på hvor Sun-kunder vil havne, kan leses av eksemplet Salesforce.com. De byttet serverparken fra Sun og Sparc til Dell, og sier de sparte store beløp. Siden har Salesforce-sjef Marc Benioff klaget offentlig – i et intervju med Wall Street Journal – over at kulturen i Sun ikke er kundeorientert, men sentrert rundt deres egen teknologi. Det passer dårlig inn i det imaget IBM i dag er opptatt av å bygge opp av seg selv.

En annen forklaring fra IDC er at Sun har masse avansert teknologi og sitter på en mengde kompetanse og immaterielle rettigheter.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Da euroen kom til Trondheim

Hva IBM har å tjene på nok et operativsystem, nok en lagringsteknologi (som Sun for øvrige fikk da de kjøpte StorageTek for 4,1 milliarder dollar i 2005), nok en prosessorteknologi, nok en database (Sun kjøpte MySQL, mens IBM avholder seg fra å kjøpe friprog-selskaper) og nok en samling mellomvare (som ifølge avhoppere fra MySQL forvaltes på en uhensiktsmessig og byråkratisk måte), forklares ikke. IBM og Sun er begge aktører innen nettskyen («cloud computing»), men dette feltet er knapt noe marked ennå.

Man kan trekke fram at Sun nyter høy anseelse for sin satsing på forskning. I fjor brukte de 13 prosent av sin omsetning på forskning og utvikling. Relativt sett er det over dobbelt så mye som IBMs andel på 6 prosent. 13 prosent av Suns årsomsetning er 1,8 milliarder dollar, mens 6 prosent av IBMs omsetning er over 6 milliarder dollar.

En analytiker oppsummerte dette ved å si at Sun er i ferd med å drukne i sin egen forskning.

Noe av det viktigste IBM og Sun har felles, er satsingen på Java. IBM omsetter langt mer Java-programvare enn Sun, der idealet – men ikke hele praksisen – er at all programvare skal være gratis. Det kan være at IBM ønsker mer kontroll over Java. Professor Michael Cusumano ved MIT sier til New York Times at Java ville tjene på at IBM kjøpte Sun, fordi det ville skape større fred i Java-leiren og følgelig styrke Java mot Microsofts .Net.

Det har vært lite krig i Java-leiren i det siste, og trolig kunne IBM være i stand til å oppnå konstruktiv fred på mer effektivt vis enn å kjøpe hele Sun.

Gartner er blant dem som trekker fra Java og Solaris som Sun-teknologiene IBM kan ha mest interesse av. De tror ikke IBM er spesielt opptatt av prosessorteknologien Sparc, som Sun utvikler i samarbeid med en av IBMs få utfordrere på stormaskinsiden, Fujitsu.

Mens IBM tilsynelatende ikke har særlig å tjene på en milliardinvestering i Sun, er det ikke tvil om hvordan Suns aksjonærer stiller seg.

Analytikere peker på at Sun sannsynligvis ikke er levedyktig på lang sikt, og at IBM peker seg ut som dem med de beste mulighetene til å føre Solaris og Sparc videre. Hvor gode disse beste mulighetene faktisk er, forklares ikke. Heller ikke er det åpenbart hva Solaris og Sparc har i tilføre IBM.

Eksperter innen forretningsjuss peker på at om IBM går til det skritt å legge fram et bud på Sun, må et eventuelt kjøp klareres av amerikanske myndigheter, gitt partenes store andeler i nøkkelmarkeder innen IT. Målt i omsetning har IBM og Sun til sammen 65 prosent av markedet for Unix-servere, 42 prosent av det totale servermarkedet, og nesten hele markedet for lagringsroboter til stormaskiner.

Les også: