Klart for EU-straff mot Intel

En offisiell kunngjøring ventes snart. Boten kan bli større enn den mot Microsoft.

Del

11. mai 2009 - 12:58

Nyhetsbyråer og Wall Street Journal melder at EU-kommisjonen har bestemt seg for å straffe Intel for brudd på antitrustlovgivningen. En offisiell kunngjøring ventes onsdag, da alle medlemslandene skal ha hatt anledning til å gjennomgå utkastet til kjennelse i en sak som har versert siden 2000.

Straffen vil en bot, samt et pålegg om en annen praksis i forhold til rabatter til pc-leverandører. Størrelsen på boten er ikke kjent, men den skal være på nivå med de største ilagt av EU-kommisjonen mot en bedrift.

Den øvre lovlige grensen for en bot er 10 prosent av et selskapets årsomsetning. I 2008 omsatte Intel for nærmere 38 milliarder dollar. Den største enkeltboten EU-kommisjonen har ilagt et selskap er 497 millioner euro mot Microsoft i 2004. Siden er Microsoft ilagt ytterligere bøter, slik at selskapet har måttet betale til sammen 850 millioner euro til EU-kommisjonen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

EU-kommisjonen iverksatte etterforskning mot Intel i 2000 etter en klage fra AMD. I 2007 ble Intel formelt anklaget for å ha brukt rabatter til å presse pc-leverandører til å bruke Intels prosessorer framfor AMDs, og for å ha solgt prosessorer til underpris for å hindre AMD fra å erobre markedsandeler. I fjor kom en tilleggsanklage, at Intel har betalt en detaljist for å hindre salg av pc-er med AMD-prosessorer.

Kjennelsen som skal publiseres onsdag, skal være et svært omfattende dokument, skrevet med tanke på å gjøre det så vanskelig som mulig for Intel å vinne fram med en eventuell anke.

I tillegg til anklagen om rabatter til pc-leverandører og press og utbetalinger til detaljister, sier kjennelsen at Intel også har betalt pc-leverandører for å utsette eller avstå fra å lansere maskiner med AMD-prosessorer.

Intel skal ha presset pc-leverandørene til å godta bestemte måltall for hvor stor andel de skulle produsere av pc-er med AMD-prosessorer. Denne «tillatte» andelen varierte fra leverandør til leverandør. Mens Dell og Lenovo ikke fikk lov til å levere AMD-drevne pc-er overhodet, kunne HP tillate seg å levere AMD-prosessor på opptil 5 prosent av selskapets stasjonære pc-er til bedriftsmarkedet. Grensen for NEC ble satt til 20 prosent AMD-prosessorer i selskapets stasjonære og bærbare pc-er.

Intel har konsekvent benektet at de har handlet i strid med EUs antitrustlovgivning. Verken EU-kommisjonen eller Intel har villet kommentere lekkasjene om kjennelsen.

Intel har trøbbel med myndighetene i tre verdensdeler. I USA er selskapet gjenstand for et bredt anlagt søksmål fra AMD, samtidig som det er innledet en formell etterforskning fra myndighetenes side. I Sør-Korea ble Intel dømt til en millionbot i juni i fjor. I Japan avverget Intel å bli saksøkt ved å inngå et forlik med myndighetene i 2005.

Les også: