To forskere ved Harvard Business School, Felix Oberholzer-Gee og Koleman Strumpf, har utgitt et essay på 46 sider, File-Sharing and Copyright der de prøver å se fildeling og opphavsrett i et bredere perspektiv enn man er vant med til daglig. De innrømmer at mange av spørsmålene de reiser vanskelig kan besvares tilfredsstillende med utgangspunkt i tilgjengelig forskning. Likevel konkluderer de med at fildeling i hovedsak er en gode for hele samfunnet, og har gagnet både publikum, artister og bransjen.
Studiet til Oberholzer-Gee og Strumpf konstaterer det åpenbare: Teknologi for fildeling har ført til betydelig svekkelse av opphavsrettsvernet. Fildeling gjør det vanskeligere for artister og utgivere å sikre at de får betalt for hvert distribuerte eksemplar av et åndsverk.
Men hva så? Hva er poenget med opphavsrettsvern?
Det vanlige perspektivet på opphavsrett er at den skal sikre innehavernes fortjeneste. Oberholzer-Gee og Strumpf peker på at dette er faktisk og historisk feil.
Hensikten med opphavsrettsvernet er å fremme nyskapning av åndsverk. Det er et velferdstiltak, ikke for artisten, forfatteren eller utgiveren, men for samfunnet som helhet.
Spørsmålene som må stilles for å vurdere hva fildeling betyr for opphavsretten, er følgelig ikke bare hvilken sammenheng det er mellom fildeling og platesalg, men hvorvidt fildelingen fremmer det som faktisk er formålet med opphavsrettsvernet.
Altså: Fremmer eller hemmer fildeling nyskapning av åndsverk? Produseres det mer eller mindre musikk, flere eller færre filmer og bøker enn før? Er musikken og filmene og bøkene bedre eller dårligere enn de var?
Det siste spørsmålet lar Oberholzer-Gee og Strumpf ligge.
Problemstillingene kretser følgelig rundt den målbare størrelsen kvantitet, men heller ikke da er de lette å besvare. Fildeling er ikke det eneste bidraget fra moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi til produksjon og distribusjon av musikk, film og bøker. IKT har senket produksjonskostnadene drastisk, og ikke minst skapt nye og radikalt rimeligere metoder for distribusjon. Det er skapt helt nye rammevilkår for produksjon og distribusjon av åndsverk, og det er ikke spesielt fruktbart å drøfte fildeling isolert, som om intet annet har skjedd.
Fildeling har utvilsomt økt kolossalt de siste årene.
Oberholzer-Gee og Strumpf viser til en rekke egne og andres undersøkelser som bekrefter dette. Det er et globalt fenomen. Oberholzer-Gee og Strumpf advarer at forsøk på nasjonal regulering er dømt til å mislykkes. Selv i USA, med 30,9 prosent av alle verdens aktive fildelere, hentes mer enn halvparten av det delte innholdet fra andre land. Det er faktisk målt en økning i nedlastinger i USA i tidsrom der tyske utdanningsinstitusjoner er stengt for ferier og helligdager.
Mengden produserte åndsverk har også økt kolossalt. Selv om det totale salget av musikkalbumer har minket siden 2000, har antall nye albumer nærmest eksplodert, fra 35 516 i 2000 til 79 695 i 2007, hvorav 25 159 beregnet på digital distribusjon.
I 2003 ble det verden over produsert 3807 helaftens filmer. I 2007 var tallet 4989. I disse årene økte den årlige amerikanske produksjonen av helaftens filmer fra 459 til 590. I land som er beryktet for piratkopiering, er tendensen like klar: Produksjonen økte fra 140 til 402 i Kina, fra 80 til 124 i Sør-Korea, og fra 877 til 1164 i India.
Det kan med andre ord vanskelig sies at utviklingen har lagt noen demper på iveren etter å produsere nye åndsverk.
Konklusjonen ligger snublende nær: Kan fildeling, som utvilsomt svekker opphavsrettsverne, samtidig ha den virkningen at den styrker opphavsrettsvernets opprinnelige formål, det vil si oppmuntre til økt produksjon av åndsverk?
Oberholzer-Gee og Strumpf vegrer seg for å svare et entydig «ja» på dette spørsmålet. De formulerer seg slik:
– Vi ser ikke noe som tyder på at fildeling har virket begrensende på produksjonen av åndsverk.
Essayet går gjennom undersøkelser som har prøvd å kartlegge forbindelsen mellom piratkopiering og musikksalg: Bransjens resonnement her er at det nødvendigvis må være en enkel årsakssammenheng når fenomener faller sammen i tid. Oberholzer-Gee og Strumpf peker at undersøkelser som tar utgangspunkt i reelt innsamlede data om fildeling, tyder på at det ikke er noen årsakssammenheng mellom fildeling og musikksalg.
En undersøkelse av lyttevaner til iPod-eiere viser at spillerne innholder gjennomsnittlig 3500 spor, og at 64 prosent av disse aldri spilles. Det er da vanskelig å argumentere for at hvert piratkopierte spor svarer til et tapt salg.
Både musikk- og filmbransjen er oppgitt over piratkopier som dukker opp flere uker før åndsverket slippes kommersielt. Undersøkelser av hvordan dette virker inn på salget er imidlertid mangelvare. Et unntak gjelder lydsporet til filmen Eight Mile med rapperen Eminem. Den ble lagt ut i piratkopi seks uker før albumet kom i salg. Denne grafen viser hvordan det gikk med salg og nedlastinger:
Det var altså først da albumet var lansert og markedsføringen tok til at det ble virkelig fart over nedlastingen. Ifølge Oberholzer-Gee og Strumpf er dette et mønster som går igjen.
Studiet peker på at utviklingen gir opphavsrettsinnehavere alternative måter å tjene på sin kunst. Hvis et fenomen innvirker negativ på en metode, kan artisten tjene på det likevel dersom det fremmer en annen metode. Om man godtar at fildeling hemmer albumsalget, bør man vurdere hva slags virkning det har for andre måter å selge seg på, for eksempel konserter.
Oberholzer-Gee og Strumpf siterer en amerikansk analyse som påviser at prisene på billetter til konserter med populærmusikk har steget betraktelig raskere enn konsumprisindeksen. Denne trenden kan føres minst helt tilbake til 1981, men den ble særdeles klar fra rundt 1997, det vil si omtrent på den tiden fildeling begynte å skyte fart.
De to forskerne har en komplementær observasjon til denne undersøkelsen. Musikksalget i USA falt med 15 prosent fra 1997 til 2007. I det samme tiåret økte imidlertid omsetningen av konsertbilletter mer enn nok til å kompensere for denne nedgangen. Den samlede amerikanske omsetningen av konsertbilletter og cd-er var 5 prosent høyere i 2007 enn i 1997.
Har filmbransjen tilsvarende alternative inntektskilder? Oberholzer-Gee og Strumpf peker på en: Salg av produkter relatert til filmer – dokker, t-skjorter, leketøy – innbringer Hollywood 16 milliarder dollar i året i lisensinntekter. Det er mer enn det samlede salget av kinobilletter. Det er lite som tyder på at fildeling skulle ha noen negativ virkning på denne inntektskilden. Man kan argumentere for fildeling bidrar til økt oppmerksomhet, og følgelig til økt salg av slike effekter, altså til økte lisensinntekter til Hollywood.
Det endelige ordet er absolutt ikke sagt med dette studiet, noe Oberholzer-Gee og Strumpf selv understreker.
Men det er viktig å heve blikket, ikke minst for artistene og utgiverne selv. De må endre fokus fra hvor ille det er med den nye teknologien, og innse at vinnerne er dem som vet å dra nytte av den. De har fått redusert sine produksjons- og distribusjonskostnader betraktelig, og de bør slutte å sutre over at gamle distribusjonsformer lider.
Skal man tro Oberholzer-Gee og Strumpf har fildeling ingen negative effekter for opphavsrettshaverne. Den er en del av en teknologisk utvikling som har gitt opphavsrettshaverne store fordeler, og som har gitt brukerne langt større tilgang til åndsverk.
Fildeling må følgelig langt på vei betraktes som en gode for hele samfunnet. Konflikten med dagens regler for opphavsrettsvern, må løses med andre metoder enn de frontalangrepene musikk- og filmbransjen har valgt hittil.
Når det er sagt, vil jeg understreke at jeg ikke oppfordrer noen til å bryte loven eller til å laste ned piratkopiert åndsverk.
Les også:
- [23.10.2009] EU vil rydde opp i digitalt innhold
- [25.09.2009] Nett-politi koster mer enn nett-pirater
- [22.06.2009] Får ikke overvåke mer
- [19.06.2009] Svensk fildeling skyter fart
- [18.06.2009] Antyder «NRK-lisens» på internett
- [16.06.2009] Virgin skal blokkere nettpirater
- [11.06.2009] - Fritt Internett dødt om fem år
