Ber norsk IT satse på «grønne datasentraler»

IKT-Norges prosjekt Grønn IT sier Norge kan tilby verden en klimavennlig industri.

Del

6. juli 2009 - 08:31

IKT-Norges Grønn IT-prosjekt har levert en rapport til fornyingsminister Heidi Grande Røys, Sky og fjordane, som argumenterer for at Norge kan gjøre «grønne datasentraler» til «en klimavennlig og fremtidsrettet industri»., konkluderer rapporten.

Rapporten definerer en grønn datasentral som en sentral drevet av fornybar og grønn energi, der det tilstrebes energieffektivitet i alle ledd, og der man implementerer miljøledelse.

Forutsetningene for å lykkes med grønne datasentraler i Norge er moderne teknologi for databehandling i nettskyer, ren og rimelig strøm fra vannkraft, naturlig kulde, få naturkatastrofer, og økonomisk og politisk stabilitet. Med dette på plass vil Norge kunne tilby datasentertjenester med lavt klimaavtrykk utenfor landets grenser.

– Vi tror at grønn, stabil strøm vil bli enda sterkere vektet etter hvert som stadig flere forbrukere og firmaer stiller klimakrav til de produktene de kjøper. For it-baserte tjenester, alt fra musikk til bankkontoen, vil dette kreve et CO2-regnskap som følger produktet gjennom hele verdikjeden, ned til datasenteret. På sikt vil slike krav styrke Norges konkurranseposisjon ytterligere, sier prosjektleder Benedicte Fasmer Waaler.

Ifølge Fasmer Waaler krever det at norsk IT-næring får insentiver til å gjøre eksisterende datasentre grønnere, i form av en kombinasjon av tilskudd og krav.

– Per i dag har det offentlige ingen oversikt over driftsutgifter eller energiforbruk på sine mange datasentre. Det er ingen statlige pålegg eller insentiver for å gjøre eksisterende private og offentlige datasentre mer miljøeffektive. I Sverige og Danmark er det derimot aktiv støtte og oppmuntring til konsolidering og effektivisering av offentlige datasentre.

Rapporten minner om at det også kreves et kontinuerlig fokus på bredbånd for å sikre nærhet til internasjonale markeder.

– Norge gikk glipp av en enorm mulighet da vi lot være å legge kommersielt tilgjengelig fiber i den undersjøiske Norned-kabelen som går til Nederland. Og den bebudete fiberkabelen fra Japan til USA via Finnmark har vi ikke hørt om på fire år. Dersom muligheten for å legge fiber i undersjøiske kabler til kontinentet eller de britiske øyer oppstår igjen bør vi ikke la den gå fra oss, men benytte den til å forbedre kommunikasjonsveier til Europa for øvrig, sier Waaler.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har vært med å finansiere rapporten. Statsråden, Heidi Grande Røys, lover å «skynde oss på dette feltet.» Hun mener rapporten er konkret, og sender den videre til andre instanser, blant annet som et innspill til de som utreder den fremtidige bredbåndspolitikken.

–Vi stiller oss positive til å delta i en workshop med it-bransjen om mulige framtidsscenarier for grønnere IKT som inkluderer eller er inspirert av cloud computing, sier Grande Røys.

Hun sier hun vil trekke offentlige spydspisser innen IKT, som Skatteetaten og Nav, inn i det videre arbeidet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold