Politikerne svarer om IT-politikk

VALG 2009: Kun ett parti vil innføre EUs datalagringsdirektiv.

Del

3. sep. 2009 - 10:01

Det er valgkamp, men partiene er ikke spesielt opptatt av å snakke om informasjonsteknologi, bærebjelken i kunnskapssamfunnet og en kraftig muliggjører av verdiskaping og fornying. Det er også landets tredje største næring.

IT-politikk er heller ikke tema når politikerne frittes ut på TV eller i dagspressen, og det er også stille rundt viktige prinsippspørsmål som reises som følge av ny teknologi.

Hva mener egentlig partiene om spørsmål knyttet til sensur, overvåkning, opphavsrett og personvern i dagens digitale virkelighet?

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Disse bransjene vil først merke KI-effekten

Det ønsket organisasjonene FriBit og Elektronisk Forpost Norge svar på gjennom kampanjen «Krev svar».

De fleste partiene har nå gitt lyd fra seg, selv om svarene ikke alltid er like klare. Alle spørsmålene og svarene er lagt ut på nettstedet krevsvar.no.

Datalagringsdirektivet

Innføringen av EUs omstridte lovverk, som krever minst et halvt års lagring av elektroniske trafikkdata, er blant de viktigste spørsmålene som blir tatt opp.

Alle partiene med unntak av Arbeiderpartiet og Høyre tar et klart standpunkt mot direktivet. Ap har også tidligere uttalt at de ennå ikke har tatt stilling, men at de ønsker å avvente en evaluering av direktivet som trolig blir klar til neste år.

Høyre svarer ikke direkte på spørsmålet når FriBit og Elektronisk Forpost Norge spør. I en paneldebatt som IKT-Norge nylig arrangerte om IT-politikk vakte Høyre oppsikt ved å være det eneste partiet som gikk klart inn for direktivet.

Det er også verdt å merke seg at verken Arbeiderpartiet eller Høyre svarer på spørsmålene om hvor lenge data skal kunne lagres av teleoperatørene, hvem som skal ha rett til å hente ut data eller hvem som skal ta kostnadene ved lagring og kontroll av opplysningene.

Nettblokkering ikke aktuelt

Norske nettbrukere risikerer ikke å miste tilgangen til internett ved gjentatte brudd på opphavsretten gjennom ulovlig fildeling, slik det åpnes for i en lov nylig vedtatt i Frankrike.

Ingen av de norske partiene ønsker seg en modell tilsvarende den såkalte franske «three strikes»-loven.

Nei til privat etterforskning

Advokatfirmaet Simonsen mistet nylig konsesjonen til å overvåke nettbrukere for å avdekke IP-adressen til personer mistenkt for ulovlig fildeling.

Partiene virker enige om at det bare skal være politiet som skal ha adgang til å hente ut slike opplysninger, og da kun etter en rettslig kjennelse.

Unntaket er Arbeiderpartiet som ikke svarer direkte på dette, men uttaler at partiet ønsker å ivareta både personvern og opphavsrett.

Fri fildeling?

Det er tverrpolitisk enighet om at den nåværende åndsverksloven trenger en revisjon for å komme mer i takt med dagens digitale virkelighet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Internasjonalt samarbeid skal styrke ansvarlig KI

Samtidig er det helt ulike syn på hvordan samfunnet skal takle utfordringer knyttet til for eksempel fildeling på internett.

Partier som SV, Krf og Venstre ønsker å utrede ulike alternativer for å finansiere fri fildeling. NKP ønsker seg en ordning med stipend eller kunstnerlønn for å kompensere opphavspersoner, mens Rødt foreslår å finansiere fildeling over skatteseddelen. Miljøpartiet De Grønne har programfestet en lisensavgiftsløsning for det samme.

Senterpartiet sier de er skeptiske til å kompensere rettighetshavere over statsbudsjettet, men er åpne for å drøfte en avgiftsløsning, dersom det lar seg håndheve.

Kopibeskyttelse

Forbrukerfiendlige kopisperrer som DRM (digital rights managemengt) bør bli forbudt ved lov, ifølge partier som Venstre, NKP, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Også SV er kritisk til slike kopisperrer, men godtar dem sålenge de baserer seg på åpne standarder.

Partiene Frp, Venstre, NKP og MDG ønsker en lovbestemt rett til å kopiere musikk og film fra ett medium eller format til et annet. Mange av de andre partiene svarer at de ikke har tatt stilling til dette spørsmålet ennå.

Les også: