Googles kontroversielle forlik med amerikanske forleggere og forfattere om skanning og nettpublisering av bøker som ikke lenger er tilgjengelig på papir, var i går gjenstand for en høring i den amerikanske kongressen.
Uttalelsene til USAs copyright-sjef Marybeth Peters – hun er sjef for US Copyright Office, med den offisielle tittelen «Register of Copyright» – er første gang en høytstående representant for det amerikanske regjeringsapparatet tilkjennegir synspunkter på Googles bokavtale. I et forvarsel om hva Google har å vente når USAs justisdepartement publiserer sin vurdering 18. september, kritiserte hun avtalen i svært skarpe vendinger.
– Nøkkeldeler av avtalen står i grunnleggende strid med lovverket, og krenker forfatterrettigheter, sa hun.
Peters sa også at avtalen spotter artikkel 1 i den amerikanske grunnloven, der det slås fast at kongressen er alene om å lage lover i USA.
Ifølge copyright-sjefen gir bokavtalen Google tillatelse til å tjene på andres arbeid uten forhåndssamtykke. Avtalen kan anstrenge USAs forhold til utenlandske makter fordi den krenker forfatterrettigheter som er garantert i internasjonale avtaler, sa hun.
Det Peters sikter til, er måten forliket gir Google rett til å skanne bøker de selv mener er utgåtte, for så å verne dem mot krav fra opphavsrettshavere i etterkant. Peters mener det i praksis tvinger forfattere til å lisensiere sine rettigheter til Google. Amerikansk lov om opphavsrett, som Peters har vært en anerkjent ekspert i i mange tiår, stadfester at kun kongressen har myndighet til å bestemme vilkår for lisensiering av opphavsrett.
– Det foreslåtte forliket gir Google lisens til å krenke først og spørre etterpå, med rettens godkjennelse, sa hun.
«Med rettens godkjennelse» viser til at forliket må godkjennes av en domstol, nærmere bestemt en distriktsdomstol i delstaten New York, ledet av dommer Denny Chin som har innkalt til høring 7. oktober.
Googles juridiske direktør David Drummond vitnet i den samme høringen som Peters.
Drummond sa at Google oppfatter betingelsene i forliket som fullt ut lovlige, godt innenfor rammene for gruppesøksmål, og overhode ikke i strid med kongressens fullmakter. Han sa at den enkelte forfatter kan til enhver tid trekke sine bøker fra Googles database, og at det følgelig ikke dreier seg om tvangslisensiering slik Peters hevder.
Tunge aktører som Yahoo, Amazon.com og Microsoft, samt Internet Archive, har bedt domstolen avvise bokforliket, fordi det gir Google monopol på å tjene penger på digitaliserte bøker.
For å imøtekomme denne innvendingen, sa Drummond på høringen at Google vil la andre selge tilgang til skannede bøker i deres database.
– Når det gjelder utgåtte bøker som gjøres tilgjengelig gjennom Google Books-forliket, vil vi la enhver annen bokhandler selge tilgang til dem. Google vil gjøre de digitale bøkene tilgjengelige, og bokhandlere som Amazon, Barnes & Noble eller andre vil kunne selge bruker tilgang på enhver netterminal de måtte ønske, sa Drummond.
Forliket gir Google 37 prosent av omsetningen når en digital bok selges over nettet. Drummond lovet at dersom en tredjepart selger en bok, vil Google overgi mesteparten av denne andelen.
Dette delvise tilbaketoget har ikke blidgjort kritikerne. I et intervju med wired.com avviste visepresent Paul Misener i Amazon forslaget blankt. Han sa at Internett aldri har dreid seg om å opptre med mellommenn, og at Amazon ikke trenger andres hjelp i sitt forhold til opphavsrettsinnehavere.
Amazon er oppgitt over selve framgangsmåten til Google, som satt i gang med å skanne bøker og snakket ikke med opphavsrettsinnehavere før de ble saksøkt. Amazon har selv skannet om lag tre millioner bøker, etter å ha innhentet forhåndstillatelse fra forfattere og forlag.
Til nyhetsbyrået AP sier aksessdirektør Peter Brantley i Internet Archive at Drummonds nye tilbud ikke utgjør noe særlig offer fra Googles side. Han forklarer det med at Google fortsatt vil kontrollere selve databasen, med alt det innebærer av kontroll over oppsamlet metadata, og at de fortsatt vil være alene om å kunne selge utgåtte bøker som ingen opphavsrettsinnehavere gjør krav på.
Google får derimot støtte fra lederen for den juridiske komiteen i representantenes hus, John Conyers jr, demokrat fra delstaten Michigan.
Han sier Google har kommet med et godt produkt, i forkant av sine konkurrenter. Et annet kongressmedlem, Zoe Lofgren, demokrat fra California, sier bokforliket utgjør en «sjelden våpenhvile i opphavsrettskrigen», og ber om at det må godkjennes.
Det amerikanske blindeforbundet, National Federation of the Blind, gikk under høringen hardt ut til Googles forsvar. Forbundets ledere, Marc Maurer, sa at Google er de eneste som hittil har gjort millioner av bøker tilgjengelige for blinde lesere.
– Vi ønsker retten til å kjøpe bøker. Men nå prøver motstanderne av dette forliket å stenge dette markedet, sa Maurer.
Les også:
- [23.03.2011] River bort grunnlaget for Google Books
- [05.02.2010] Nekter å gi Google monopol på bøker
- [16.11.2009] Googles bokforlik er reforhandlet
- [10.11.2009] Forlenget frist for «tidenes bokavtale»
- [25.09.2009] Google-høring utsatt
- [23.09.2009] Enige om å reforhandle Googles bokavtale
- [21.09.2009] Bråbrems for Googles bokavtale
- [09.09.2009] Duket for kraftig oppgjør om Googles bokavtale
- [21.08.2009] Mektig allianse utfordrer Googles bokprosjekt
- [03.07.2009] Formell etterforskning av Googles bokavtale
- [29.10.2008] Google har gjort tidenes bokavtale
