Allerede midt på nitti-tallet startet norske myndigheter arbeidet med sikker innlogging og digital signatur. Det har ikke manglet på visjoner og planer, men fortsatt fikler vi med pinkoder for tilgang til offentlige nettjenester.
Ikke før tidligst neste høst står den såkalte ID-porten klar, Norges løsning for offentlig eID med tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå. Myndighetene har så langt satt av minst 100 millioner kroner til dette arbeidet.
Samtidig har private aktører kommet mye lenger. Norske Signicat ble denne uken hedret som en av verdens beste eID-løsninger.
Selskapet er av et ekspertpanel kåret til verdens beste operative eID-tjeneste. Prisen mottok de under Digital Identity World i Las Vegas, årets største konferanse for ID-løsninger.
- Det er en ære å få denne prisen, som viser at teknologien til Signicat er i verdensklasse. Anerkjennelsen gir oss inspirasjon til å utvikle Signicat videre til å bli en ledende ID-tjeneste i hele Europa, sier administrerende direktør Gunnar Nordseth i Signicat.
Selskapet, en spinoff av Kantega, har utviklet teknologi som allerede støtter samtlige utbredte eID-løsninger, ikke bare de norske, men for hele Norden. Signicat støtter både sikker identifikasjon og elektronisk signatur for forpliktende avtaler på nett.
Dermed har de kommet et godt stykke lenger enn den kommende offentlige ID-porten.
- Staten har lang tradisjon for å kjøpe ferdige IT-løsninger fra næringslivet i stedet for å utvikle alt selv. Hadde man gjort det kunne de hatt en løsning som ville håndtert ID-støtte for hele Norden allerede i dag, sier business manager Arne Vidar Haug i Signicat til digi.no.
Norske myndigheter planlegger i tillegg å utstede såkalte nasjonale ID-kort. Det driver ikke Signicat med.
Haug tror den norske regjeringen har satt av for lite penger i sitt arbeid. Som eksempel bruker han den danske modellen med utvikling av eID.
I Danmark har offentlig sektor valgt samarbeid med banknæringen. Kostnaden der blir ifølge Haug på mellom 800-900 millioner danske kroner over en femårsperiode.
- For å utvikle tjenestene i tillegg til en fullverdig sertifikatfabrikk så kan 100 millioner årlig bli for lite. Alt som utvikles skal også driftes med høye krav til sikkerhet, stabilitet og ytelse. I tillegg kommer kostnaden med å utvikle støtte for andre eID-løsninger, hvor det også er en betydelig forvaltningskostnad pga. kontinuerlige oppdateringer og endringer på programvaren.
- Sammenlignet med Danmark har Norge så langt satt av lite penger i statsbudsjettet. Jeg tror at den norske regningen etter hvert kan bli større.
- Dersom staten hadde gått mer i dialog med aktører som allerede har bygget eID- infrastruktur ville totalkostnadene blitt lavere, sier Haug.
- Gjenbruk ville redusert totalkostnadene. Så kunne Norge brukt de innsparte midlene på andre formål, for eksempel på å utvikle flere offentlige webtjenester som forutsetter bruk av eID.
Oppfordringen hans til norske politikere er å være pragmatiske, og følge med på hvordan tilbudet i markedet utvikler seg.
Myndighetene bør ifølge Haug være fleksible og endre planene om eID om det er mer lønnsomt eller kan spare tid.
- Dersom det offentlige er bedre tjent med å bruke private IT-løsninger på enkeltområder, bør det være uproblematisk å justere kursen. Min største frykt er at vi i etterkant oppdager at dette har blitt unødig dyrt for Norge, sier Arne Vidar Haug.
Les også:
- [12.11.2009] EU-ministre lager IT-politikk i Malmö
- [01.04.2009] Skal få fart på de offentlige ID-tjenestene
- [30.03.2009] Halve Norge bruker BankID
- [12.02.2009] - Vi må ha flere e-ID løsninger
- [03.02.2009] Tror ikke på ID-kort uten tjenester
- [07.10.2008] Røys skal løse «pinkode-kaoset»
- [03.04.2008] Norges borgerkort kommer neste år
- [22.02.2008] BankID kan ta jobben som offentlig digital ID
- [02.10.2007] Mener IT-ministeren ikke har grep på PKI
- [13.03.2007] Kaster ut bankene og lager eget ID-system
