EUs fildelere kan fratas nettilgang

EU-parlamentet lot seg presse til å trekke sitt krav om rettslig kjennelse.

Del

27. okt. 2009 - 08:53

EU-parlamentets «tillegg 138» til den store «Telekom-pakken» av oppdaterte vilkår for Europas telekombransje, ble fredag trukket. Formuleringer som skulle garantere at en domstol må inn i prosessen dersom det er snakk om å sperre noen fra tilgang til Internett, ble erstattet av en tekst som gjør at medlemslandene står fritt til å innføre prosedyrer der nettilbyderne kan avgjøre saken alene.

Det er forholdsvis bred enighet i Europa om at det må være mulig å klippe over fildeleres tilgang til Internett, dersom de stadig gjør seg skyldig i ulovlig nedlasting av opphavsrettsbeskyttet åndsverk.

Det er samtidig skarp uenighet om hvem som skal ha rett til å ta beslutningen.

Den pågående saken i Norge mellom platebransjen og Telenor gjenspeiler en utbredt oppfatning hos innehavere av opphavsrett: De mener at de som selger en forbindelse til nettet har plikt til å trekke varen tilbake dersom den blir misbrukt til lovstridig virksomhet.

I Frankrike er dette synet nedfelt i lovverket. Også den britiske regjeringen vil gi nettilbyderne anledning og plikt til å sperre kriminelle fildelere fra nettet.

Det alternative synspunktet er at ingen skal kunne sperres fra nettet uten rettslig kjennelse: Man kan ikke pålegge kommersielle aktører å opptre som anklager og dommer i kriminalsaker.

I EU har denne striden ført til en maktkamp mellom unionens styringsorganer, det vil si EU-kommisjonen, EU-parlamentet og ministerrådet.

Under behandlingen av Telekom-pakken la EU-parlamentet i september 2008, på forslag fra den franske sosialisten Guy Bono, inn et tillegg til det opprinnelige utkastet fra kommisjonen og ministerrådet. I dette tillegget, «Amendment 138», heter det følgende:

Tiltak for å begrense grunnleggende rettigheter eller friheter kan bare gjennomføres unntaksvis… og skal underkastes hensiktsmessige prosedyremessige kontrollordninger i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjonen… medregnet effektivt juridisk vern og rettsprosess.

Med andre ord: Anklages du for fildeling, skal saken prøves rettslig før noen kan nekte deg adgang til nettet.

Det er nemlig bred enighet om at tilgang til nettet er «kritisk for praktisk utøvelse av en rekke grunnleggende rettigheter» (ifølge et tidligere vedtak i EU-parlamentet) og at folk har samme rett til nettilgang som til oppvarming, vann og elektrisk strøm (ifølge Storbritannias statsminister Gordon Brown).

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Schneider Electric lanserer Galaxy VXL UPS

Ministerrådet fjernet dette tillegget da de behandlet Telekom-pakken i vinter. EU-parlamentet gjeninnførte tillegget og forsvarte det intenst på en samling i mai.

Fredag gjorde de altså helomvending.

Ifølge out-law.com ble de advart av sine egne jurister at forslaget strider mot prinsippet om at EU ikke sentralt kan pålegge medlemslandene hvordan de skal organisere sine rettssystemer. Tillegg 138 overskred med andre ord EU-parlamentets fullmakter.

Følgen ble at de gikk med på å omformulere tillegget, slik at det også godtar ordninger som ikke trekker inn rettsapparatet når fildelere skal sperres fra nettet, som i Frankrike.

Den nye formuleringen går ut at utestengning må underkastes en «rettferdig og upartisk prosess», der man ikke nødvendigvis behøver å trekke inn en dommer.

Reformprosessen i EU, Lisboa-traktaten, tar sikte på å gi EU-parlamentet – unionens eneste valgte organ – større makt, på bekostning av EU-kommisjonen og ministerrådet.

Hadde den vært gjennomført i dag, ville det antakelig ikke vært snakk om at EU-parlamentet ikke kan pålegge medlemslandene å holde seg til hensiktsmessig rettslige prosedyrer.

Det kan altså argumenteres for at mangel på overnasjonalitet i dette tilfellet som bidrar til å undergrave vanlige samfunnsborgeres rettsvern, i strid med det som gjerne hevdes av norske EU-motstandere. Disse er for øvrig ellers blant de sterkeste forsvarerne av prinsippene i det nå vrakede tillegg 138.

Les også: