Ber Oslo gi bort digitale kart

- Vil utløse enorme verdier i ny innovasjon, sier bystyremedlem Ivar Johansen (SV).

Del

29. okt. 2009 - 09:22

Offentlig sektor er full av verdifulle digitale datasett, som i mange tilfeller ikke er tilgjengelig for publikum og næringsliv. Enten fordi de selges dyrt, eller fordi de overhodet ikke tilbys.

Mange venter i spenning på om politikerne snart bestemmer seg for å frigi Statens kartverk sine elektronisk kart, som er finansiert over skatteseddelen.

Men også i kommunal sektor finnes det digitale skattekister, inkludert kartdata av høy kvalitet.

- Hvis dette blir gratis tilgjengelig i digital form vil dette kunne utløse enorme verdier i ny innovasjon og nyskapning, mener bystyremedlem Ivar Johansen (SV) i Oslo kommune.

Han har lagt frem et privat forslag til behandling i Oslo bystyre. I forslaget heter det at Plan- og bygningsetaten snarest mulig bør frigjøre byens digitale kart.

Johansen peker på fem årsaker til at disse datene bør være gratis tilgjengelig på nett. (Listens innhold er forenklet, for fullversjonen se lenken tidligere i saken.)

- Byens innbyggere betaler for kartene gjennom skatt. At de ikke fritt får bruke det de allerede har betalt for er urimelig.
- Betalingskrav hindrer verdiskaping. Et frislipp gir lavere terskel for at gründere kan bruke dataene til nye digitale tjenester. Samfunnet tjener på at flere brukere dataene.
- Betalingskrav hindrer fri programvare. Oslos innbyggere gjør en kjempejobb med å gjenskape gatekart gjennom frivillig arbeid i prosjektet OpenStreetMap. Mye av dette arbeidet kunne skje raskere, nøyaktigere og bedre med tilgang til offentlige kartdata.
- I verste fall kan betalingskrav kan gi dårligere samfunnssikkerhet.
- I tillegg mener han betalingskrav hindrer kostnadseffektivisering. Her bruker Johansen eksempel fra et selskap som leverer trådløst bredbånd:

- Løsningen deres krever fri sikt. Basert på kartdata kunne de gjennomført automatiske analyser og kommet fram til om det er mulig å levere til en kunde. Men fordi kartdataene de trenger er dyre (mer enn 100.000 kroner) kjører de fortsatt rundt og sjekker manuelt om det er fri sikt, heter det i forslagets begrunnelse.

Etaten solgte i fjor kartprodukter for om lag 20 millioner kroner. Det er verdt å merke seg at etatens regnskap ikke skiller mellom private og offentlige kjøpere.

Det er grunn til å tro at deler av beløpet stammer fra internfakturering innen kommunal virksomhet.

Les også:

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold