Nettskyen – «cloud computing» – er et yndet tema blant IT-leverandører, som ser for seg store omveltninger etter hvert som tjenestemodellen overtar for investeringsmodellen. Gartner-analytiker David Cearley er enig i at praktisk bruk av nettskymodellen er i ferd med å akselerere. I motsetning til mange har han flere faktiske eksempler å vise til, der bedrifter har tjent stort på hensiktsmessig bruk av denne nye stilen i IT.
Cearley innledet sitt foredrag Case Studies in Cloud Computing på Gartners IT-Symposium i Cannes med å peke på at mange bedrifter bruker nettskytjenester uten å tenke over det.
– Webex-tjenesten for webkonferanser svarer til alle Gartners kriterier for en nettskytjeneste, men svært få Webex-brukere tenker over at det faktisk dreier seg om «cloud computing».
Cearley peker ellers på at IT i nettskyen befinner på den delen av Gartners «hype cycle» der oppmerksomheten og forventningene er langt større enn den faktiske bruken, og der økende bruk fører til reduserte forventninger. Når denne «desillusjonens grøft» er passert, vil forventningene igjen øke med økende bruk. Cearley er helt sikker på at nettskyen vil bli svært populær.
– Vi tror at innen 2012 vil 20 prosent av bedriftene anvende nettskystilen til en anselig del av sin informasjonsbehandling.
Legg merke til nyansene i denne formuleringen: De vil ikke gå over til bare nettskyen, eller bruke nettskyen til det meste. Men de vil i stor grad hente sentrale IT-tjenester fra nettskyen.
Tjenester fra nettskyen kan være så ymse. Cearley presenterer denne skissen, for å illustrere ulike typer tjenester.
Det er i hovedsak tjenestene farget i grønt han er opptatt av, det vil si der man bruker nettskyen til å spare egne investeringer, enten ved å unnvære egne servere for nye tjenester, egen mellomvare for å kjøre egenutviklede applikasjoner, eller sågar slippe lokalt installerte applikasjoner for tjenester som e-post eller andre former for samarbeid. Tjenestene farget i blått er mer konvensjonelle, eller mer som Webex i at man ikke tenker på at man bruker nettskyen.
Suksesseksemplene som Cearley trekker fram, er hentet fra ulike bransjer og fra bedrifter med svært ulik i størrelse.
De har det til felles at nettskyen lot bedriftene gjøre noe nytt. Noen henvendte seg til leverandører som Amazon for å disponere store mengder virtuelle servere over kortere tid. Andre bygget applikasjoner på tjenester fra nettskyen. Andre igjen satset på plattformer som Salesforce.com til raskt å tilrettelegge nye tjenester for sine kunder.
– Nettskyprosjekter som ender i fiasko, er ofte der man flytter en trygg, gjerne statisk applikasjoner, fra den interne infrastrukturen. Her oppdager man typisk at sikkerheten er dårligere og at man heller ikke har spart penger.
Et stort selskap som aktivt har satset på nettskyen for å overkomme hindringer i egen infrastruktur og for å dempe kapitalkostnadene til fordel for variable kostnader, er den globale legemiddelprodusenten Eli Lilly, med nærmere 40 000 ansatte og produksjon i 13 land. De henter samarbeidstjenester fra Google, programvaretjenester fra Alexa, Drupal og Sourceforge.net, og flere typer tjenester fra Amazon.com.
– Et typisk eksempel er en gruppe forskere som trengte maskinressurser for å kjøre testing. De fikk høre at det ville ta tolv uker før de kunne få tilstrekkelige ressurser fra den interne infrastrukturen. Men de fikk hjelpe fra IT-avdelingen til å bygge et miljø i Amazon EC2. Etter en halv dag var testingen i gang. De sparte altså 12 uker, og det kostet dem 89 dollar i leie til Amazon.com.
Eli Lilly oppsummerer selv at nettskysatsingen gjør at flere rutineoppgaver som tidligere var svært tidkrevende, nå knapt tar tid i det hele tatt: Å legge opp en ny server tar tre minutter, mot tidligere 7,5 uker. Å legge opp et nytt samarbeidsmiljø tar fem minutter mot tidligere 8 uker. Og det å legge opp en Linux-klynge på 64 noder tar fem minutter mot tidligere 12 uker.
At nettskyen er utmerket for å legge opp midlertidige miljøer for forskjellige formål, går igjen i mange av de positive erfaringene.
Et stort energiselskap hyrte for eksempel inn en student en sommer, og ga vedkommende oppgaven å opprette et virtuelt miljø på Amazon for å teste en friprogapplikasjon innen innholdsforvaltning. Selve installasjonen ble unnagjort på én dag. Da testingen var ferdig et par måneder seinere, ble det hele lagt ned, men «AMI», altså «Amazon Machine Image», er stadig tilgjengelig dersom selskapet på et seinere tidspunkt velger å sette innholdsforvalteren i produksjon.
– Dette er et stort selskap som har valgt å eksperimentere, i første omgang med ikke-kritiske men interessante funksjoner. De hadde også en forretningsenhet som ønsket seg en blogg og en wiki, men som ble bedt om å vente i tre måneder på intern serverkapasitet. Det tok dem en ettermiddag å sette opp et testmiljø på Amazon. To måneder seinere ble systemet satt i produksjon, etter at selskapets sikkerhetsfolk hadde gjennomgått løsningen og utsatt den for penetrasjonstesting.
Microsoft-selskapet Razorfish som leverer tjenester innen markedsføring og design er også blant Cearleys modeller for riktig bruk av nettskyen: De har behov for en svært fleksibel infrastruktur når de legger opp kampanjer som kundene skal betjene selv: Alle kunder krever nye servere, og alle stiller forskjellige krav. På den andre siden er alle Razorfishs egne tjenester websentrerte og har et høyt sikkerhetsnivå. Det var følgelig forholdsvis enkelt for dem å flytte fra egen infrastruktur til nettskyen.
– Razorfish har løst dette ved å bruke infrastrukturtjenestene til Rackspace. Besparelsene er dels i tid, dels i kostnader. Tidsforbruket for å sette opp en løsning for en kunde er redusert fra fire til seks uker, til 24 til 48 timer. Kostnadene er redusert med 75 prosent, fra flere titalls tusen dollar per løsning.
Noen selskaper har funnet det hensiktsmessig å organisere sine egne tjenester etter nettskyprinsippet.
Et stjerneeksempel her er den indiske giganten Wipro, som lever av driftstjenester. Ifølge Cearley har dette gitt følgende fordeler:
- Å legge opp en intern server tar 35 minutter, mot tidligere 46 dager
- Gjennomsnittsbelastningen per server er 40 prosent, mot tidligere i underkant av 10 prosent.
- Den gjennomsnittlige kostnaden per server er redusert fra 2000 dollar til 800 dollar.
- Det er ytterligere gevinster innen bedre lisenshåndtering, mer effektiv bruk av båndbredde, og lavere forbruk av strøm.
- Før var gjenbruk av servere praktisk talt ikke-eksisterende. Nå bidrar gjenbruk til å redusere løpende investeringer med 30 prosent.
Et problem mange møter med nettskyen, er at de godt kan tenke seg å behandle sine data der, forutsatt at de kan fortsette å lagre dem lokalt. I noen tilfeller krever offentlige regelverk at data lagres lokalt.
Cearley forteller at en liten amerikansk leverandør av helsetjenester, Presidio Health, løste dette problemet gjennom et samarbeid med GoGrid og Appistry, for applikasjoner utviklet i Java og rammeverket Spring. Selskapet fikk aksept for en ordning der data kan overføres midlertidig til nettskyen, forutsatt at all permanent lagring skjer lokalt. Det var videre nødvendig å utvikle nye driftsverktøy, blant annet av sikkerhetshensyn, og forhandle fram en tjenesteavtale med tilstrekkelig garantert oppetid. Garantien er langt sterkere enn den nettskyleverandører vanligvis tilbyr. Den store fordelen for Presidio hittil er at det har greid å øke sin kapasitet med 50 prosent uten å øke sine kostnader.
– Det vi trekker ut av våre kunders erfaringer med nettskyen, kan oppsummeres i fem punkter, avslutter Cearley. – Nettskyen virker best med applikasjoner som re relativt uavhengige av bakenforliggende systemer, for webservere, for applikasjoner med sterkt varierende etterspørsel, for tjenester som bare skal vare i korte og avgrensede perioder, og der det er påkrevet å kunne komme i gang raskt.
Les også:
- [14.12.2009] Amazons nettsky infiltrert av trojaner
- [26.11.2009] EU tilbyr bedrifter paraply i nettskyen
- [27.10.2009] Det offentlige skal få smaken på nettskyen
- [30.09.2009] Nettskyen betyr dramatisk rolleendring
- [28.09.2009] Pass på jussen i nettskyen
- [04.09.2009] Bruker nettskyen mot skadevare
- [03.09.2009] Gjør infrastruktur til tjeneste fra nettskyen
