I går var jeg på middag sammen med norske avisredaktører. Midt under middagen sprakk nyheten om Apples nye kreasjon - lesefjøla iPad.
Entusiasmen sto ikke i taket, for å si det sånn. Ingen ropte og bar seg og mente at dette ville bety verken slutten, begynnelsen eller for den saks skyld status quo.
En ny dings i et markedet som fra før av er mettet med dingser som gjør akkurat det samme, var omkvedet.
iPad skal ifølge Apple-sjefen Steve Jobs være en slags «missing link» mellom bærbar PC og mobiltelefonen. Eller rettere sagt mellom MacBook og iPhone.
Jobs tror åpenbart at det er et reelt behov å fylle her. Et behov som ikke kan fylles av såkalte netbooks - små, lette bærbare med hyggelig prislapp.
Det er godt mulig han har rett og de norske redaktørene tar feil. Med en prislapp på 3000 kroner (i USA - den norske prisen vil trolig ligge nærmere 4000 kroner) vil den finne et marked der folk er ute etter noe å ta med seg i farten, primært til private gjøremål på nettet.
Lykkes han og Apple med å finne dette behovet og fylle det, ser verden lys ut for mediebransjen, tror mange analytikere. Mon det. Å være låst til Apple er ingen umiddelbar, naturlig opsjon verken for norske mediehus eller forlag. De ser helst at det finnes en norsk distributør de kan forholde seg til, slik at pengene blir i landet, så å si.
Den norske mediebransjen er vant til å styre hele verdikjeden selv. Om Apple nå skulle komme inn, blir de en fremmed fugl.
Spørsmålet er imidlertid om det er mulig for de norske innholdsleverandørene å komme utenom. Den norske platebransjen lever allerede godt med iTunes (om ikke med Spotify), og den norske filmindustrien - og kanskje til og med NRK og TV2 - ville trolig også levd godt med videosalg via iTunes.
iTunes er ikke enerådende på digital musikk i Norge. Både Platekompaniet og andre selger digital musikk, om enn ikke i samme omfang. Det er for tidlig å si noe om lønnsomheten til de andre. Men vi vet at iTunes allerede er verdens største musikksjappe, uansett format.
iPad er lite annet enn en datamaskin med pekeskjerm og virtuelt tastatur. Slike har Fujitsu, HP og mange andre solgt i årevis. Først og fremst til spesifikke bransjer og yrkesgrupper, som lagervirksomheter og håndverkere. Tablet-maskinene har så langt vært et nisjeprodukt som ikke hadde noe å gjøre på Elkjøp eller Expert. Ingen så for seg at vanlige forbrukere skulle kaste seg over en slik bokstavelig talt vingeklippet pc.
Denne «vi har allerede tapt»-holdningen i Windows-leiren legger feltet åpent for Apple. Sammenkoblingen av innhold og formfaktor er tilnærmet genial. Det blir ikke lett å konkurrere med slikt. Ingen av de andre store i bransjen kan vise til en slik imponerende liste med bindende, eksklusive avtaler med forlag, film, spill- og plateselskap.
Men Apple spiller høyt her. For blir iPad en fiasko, kommer ideen med en «pad» for å dekke alle mediebehov til å bli lagt død i lang, lang tid. Skal noen gjøre det, må det være Apple. Verken Microsoft, Sony eller mediemogulen Rupert Murdochs News Corp er i nærheten av en slik integrasjon mellom programvare, maskinvare og innhold.
