Den såkalte kildekoden-saken mellom Dagbladets Blink og VGs Nettby ruller videre. I går skrev digi.no at VG tapte i Borgarting lagmannsrett, og må overlevere en kopi av Nettbys kildekode til Dagbladet.
Kjennelsen kan lastet ned i sin helhet her: 7_Kjennelse_4343118 (56 kB)
Retten skal senere ta stilling til beskyldningen om Blink-grunnlegger Fredrik Kristiansen stjal med seg kildekode, da han i 2006 gikk over til VG og startet konkurrenten Nettby.
- Vi er naturligvis fornøyd med kjennelsen, men dette har tatt fryktelig lang tid. Kildekoden er naturligvis et viktig bevismiddel for å opplyse saken, sier konserndirektør i Dagbladets eier Berner-gruppen, John Arne Markussen til digi.no.
Men hvilke kildekoder skal egentlig sammenlignes?
- Da Dagbladet angrep oss for å ha kopiert kildekoden i 2006 tok vi et snapshot (kopi, journ.anm.) av koden med dato 05.09.2006. Koden inneholder rundt 10 000 linjer [PHP]-kode inkludert HTML og er utviklet siden 03.04.2006 - da jeg startet i VG. Koden er fra rett før lansering av Nettby og det er denne som skal utleveres, forteller Fredrik Kristiansen til digi.no.
Kristiansen sier videre at denne koden inneholder «noen smarte trekk», som Nettby gjorde med produktet. Kode som de er svært opptatt av å beskytte.
- Retten gir nå Dagbladet muligheten til å granske hvordan vi lyktes i detalj, fortsetter Kristiansen.
Ifølge kjennelsen fra lagretten blir saken komplisert ved at Dagbladet ikke sikret kopi av kildekoden til Blink før i 2008, to år etter Kristiansen sluttet.
- Dagbladet glemte å ta kopi av Blinks kildekode i 2006 da de anklagde oss for å ha stjålet kildekoden. Nettbys kildekode skal nå sammenlignes med Blink kildekode som har vært utviklet videre av andre utviklere i to år etter jeg sluttet.
Krever nøkkel og passord
I tillegg ber Dagbladet om å få utlevert Nettbys MD5 krypteringsnøkkel og databasepassord, men dette har retten ennå ikke tatt stilling til. Først skal retten avklare om dette får følger for personregisterlovens paragraf 8.
- Hvorfor de skal ha tilgang til krypteringsnøkkelen vår tør vi ikke tenke på. Dagbladet burde akseptert at vi fjernet dette fra kildekoden før utlevering, hvis målet var å avklare om kildekoden er stjålet, sier Kristiansen.
Spørsmålet om hvorfor Dagbladet krever krypteringsnøkkelen blir for teknisk for konserndirektør Markussen, men han bedyrer at dette ikke har vært det mest vesentlige i saken.
Han sier også at de ikke har noen ønsker om å overskride personvernbarrierer. Utover det ønsker han ikke å gå inn i tekniske detaljer i saken.
Nettby bruker MD5-nøkkel for å kryptere brukernes passord når de logger inn. Da mottar de en nøkkel tilbake som lagres i en informasjonskapsel (cookie) i nettleseren, slik at server kan sjekke om brukerne har gyldig innlogging med én PHP-linjekode, uten å kontakte databasen.
- Nøkkelen brukes også til å kryptere ned passordene til brukerne i databasen. (Vi har ikke lenger passordene i klartekst.) Hvis nøkkelen vår kommer på avveie, så må vi endre krypteringsnøkkelen og vi må resette alle passordene til brukerne, altså gi de et nytt tilfeldig generert passord. Blink har ikke denne delen i sin kildekode siden de bruker Startpass for innlogging, opplyser Kristiansen.
Et vesentlig stridsområde i saken har vært hvorvidt kildekoden skulle oppgis til en rettsutnevnt tredjepart for sammenligning. Slik ble det ikke, kjennelsen slår som nevnt fast at Dagbladet får kildekoden til Nettby selv.
- Det ville vært en skjevhet i dette hvis bare Kristiansen kjente kildekoden til begge nettstedene. Vi ville i så falle være de eneste som ikke fikk fullt innsyn i saken. Selv en uavhengig oppnevnt ville vært avhengig av å arbeide nært med begge partene, oppgir Markussen som grunnen til dette.
Kristiansen og VG mener på sin side at dette kan føre til misbruk fra en konkurrent.
- Jeg mener at retten skulle valgt å bruke en tredjepart når det skal sammenlignes forretningshemmeligheter og at koden heller burde vært utlevert til Dagbladet hvis denne tredjeparten kom frem til at de tror at koden er stjålet.
Avviser interesse for hemmeligheter
- Dette med forretningshemmeligheter er helt absurd. Vi holder ikke på med denne saken for å fravriste Nettby hemmeligheter. Dette gjør vi for å gjenopprette en skade vi er påført, hevder Markussen.
Dagbladet har estimert dette tapet til å være på 413 millioner kroner. I rettsdokumentene oppgir Dagbladet at Blink er helt utradert og uten mulighet til å konkurrere med Nettby.
- Vi har overlatt til retten å foreta en skjønnsmessig vurdering av erstatningsummen.
Gir koden på CD
Blink- og Nettby-gründeren har med en viss humor merket seg forslagene i digi.no-debattforum om å overlevere kildekoden på faks. Slik blir det ikke.
- Koden skal overleveres i ZIP-format på en CD, opplyser han, men han er ennå usikker på tidspunktet for når dette vil skje. Først skal tingrettsdommeren avgjøre om krypteringsnøklene kan fjernes.
Saken fortsetter
Striden mellom de to partene vil uansett fortsette. Utleveringen av kildekoden er bare del av den innledende runden til en rettsak som starter i Oslo byrett på sensommeren 2010.
John Arne Markussen ønsker å understreke at den såkalte Nettby-saken baserer seg på et bredere bevisgrunnlag enn bare kildekoden.
- Det pågår runder med såkalte provokasjoner. Vi er nå inne i en fase der domstolen driver saksstyring og hvor det fremlegges dokumentasjon. Gjennom disse rundene, som har pågått i flere år, så fremkommer det stadig informasjon som belyser saken, sier han.
Håper å bli renvasket
Kristiansen er glad for at kildekodene skal sammenlignes, til tross for at han er skuffet over metoden retten valgt for dette.
- Det gir meg mulighet til å renvaske meg for de sterke beskyldningene min tidligere arbeidsgiver har hengt meg offentlig ut for i norsk presse.
Les også:
- [22.02.2011] Nettby-gründerens nye prosjekt
- [06.07.2010] - Han stjal ikke kildekoden
- [26.04.2010] Hevder å ha tapt 609 mill. på kodetyveri
- [01.03.2010] Nettby må utlevere kildekode
- [11.06.2009] Dagbladet vant mot Nettby
- [06.05.2009] Nettby-gründer blir rik
