Sommeren 2006, omtrent samtidig med at Facebook utvidet sin tjeneste med en nyhetsstrøm som sørget for at man alltid var à jour med sine venners gjøren og laden, søkte selskapet om patent på denne nyvinningen.
Patentet, Dynamically providing a news feed about a user of a social network, ble registrert 11. august 2006, og innvilget 23. februar i år. Øverst på listen over åtte oppfinnere, star Facebook-gründer Mark Zuckerberg.
I dag synes det opplagt at Facebook patenterer det åpenbare.
Nyhetsstrømmer var ingen nyhet i 2006, og i en sosial tjeneste er det et opplagt behov å motta oppdateringer fra sine venner, framfor å måtte oppsøke «veggen» til hver og en for å finne ut av hvordan de har det og hva de holder på med.
Patentet beskriver i formaliserte vendinger hvordan en nyhet oppstår, hvordan man utstyrer den med lenker til mer informasjon og til samspillende tjenester, hvordan man velger ut hvem som skal motta nyheten, og hvordan man bestemmer seg for i hvilken rekkefølge – kronologisk foreslås som den typiske løsningen – nyhetene i en strøm skal presenteres for mottakeren.
At nyhetsstrømmen forventes å omhandle trivialiteter, går fram av selve patentet. Her er figuren som skisserer hvordan nyhetsstrømmen skal vises hos en bruker (patentet bruker konsekvent betegnelsen «mini-feed» om oppfinnelsen):
Tallene «402» i tegningen viser til hver sin nyhet: Janis Takagi og Joy Lee legger til bilder av Sarah, og Sarah redigerer sin profil. Tallet «408» viser til en aktiv lenke, her i form av en «grab» – mottakeren av strømmen kan laste ned et bilde – og en «share» – brukeren kan videresende bilde til en annen.
Flytdiagrammet til høyre oppsummerer hele oppfinnelsen:
I trinn 502 genereres nyheter, i trinn 504 legger man til «informative lenker», i trinn 506 legger man til handlingslenker («active links»), i trinn 508 avgrenser hvem som skal få tilgang til nyheten, og i 510 avgjøres hvilken rekkefølge nyheter skal vises i.
Det tas forbehold om at oppfinnelsen kan tillempes med færre trinn, og at det kan legges inn ytterligere trinn, for eksempel søk og filtrering.
Da patentet ble kjent, slo flere fast at her er ikke bare funksjonalitet som også er tilgjengelig over en rekke andre sosiale tjenester: Det er også selve forretningsideen til for eksempel Twitter, og det er også en bærende idé i arbeidslivsnettverket LinkdIn.
Facebook har sendt likelydende e-postmeldinger til alle nyhetstjenester som har bedt om kommentar. De sier ikke annet enn at de er fornøyd med at patentet er innvilget, og avstår fra å komme inn på kontroversielle emner, som hvordan og overfor hvem de kunne tenke seg å håndheve patentet.
Observatører tror allmenne og pr-hensyn gjør at Facebook vil avholde seg fra å true tjenester som MySpace, Twitter og LinkdIn.
Den mest interessante kommentaren er gitt til nyhetsbyrået AFP av analytiker Rob Enderle, fra Enderle Group. Han argumenterer for at patentet kan tolkes som et tiltak for å forsvare Facebook mot Google.
Enderle visere til Google Buzz, en ny tjeneste for å la Gmail-brukere holde seg à jour med hva venner gjør på nett, og lar dem dele video, bilder, meldinger og så videre. Buzz har mottatt kraftig kritikk fordi den automatisk gjør alle e-postkontaktene man har til forholdsvis intime «venner». Det ventes at Google vil relansere tjenesten i en form som ikke vekker den samme forargelse fra personvernhold.
Patentet gir Facebook anledning til å regulere hvem av konkurrentene som kan benytte seg av nyhetsstrømmer, og kan følgelig brukes til å presse Google, som framstår som en langt mer formidabel konkurrent enn både Twitter og MySpace, ifølge Enderle.
Les også:
- [01.09.2009] IBM fikk patent på «autoblogging»
- [13.03.2009] Har ingen sans for Twitter-frie møter
