Frontene har hardnet i konflikten mellom Kina og Google. Fredag advarte den kinesiske regjeringen Googles partnere i Kina at disse må finne andre løsninger dersom Google ikke holder seg til sensur og andre lover og regler.
I dag, under en pressekonferanse i det kinesiske handelsdepartementet, sa den offisielle talspersonen, Yao Jian, at Google har forpliktet seg til å følge kinesiske lover og regler, og at dette løftet også gjelder om de skulle flytte den kinesiskspråklige søketjenesten til et annet land.
I dag har Google en alternativ kinesiskspråklig tjeneste i USA, men tilgangen til denne er blokkert for alle Kinas nettbrukere.
To ganger de siste dagene har Google-talspersoner blitt presset til å understreke at de fortsatt er i Kina, fortsatt holder seg til kinesiske lover og regler, og følgelig også følger myndighetenes pålagte sensur av brukernes nettsøk.
På pressekonferansen presiserte handelsdepartementets talsperson at en av reglene Google er pålagt å følge, der den som krever at utenlandske selskaper varsler myndighetene på forhånd dersom de har planer om å legge ned virksomheten i Kina. I et stikk til USA la Yao til at man i Beijing ikke er tilhenger av å politisere forretningssaker.
Oppfatningene av hvilke følger det vil få dersom det sannsynlig skjer, og Google trekker seg helt eller delvis ut av Kina, varierer svært.
I tillegg til sin allmenne søketjeneste har Google flere næringsinteresser i Kina: De leverer søketjenester til flere kinesiske nettportaler, de driver en gratis reklamefinansiert musikktjeneste (gjennom topp100.cn), de tilbyr mobilsøk og mobile karttjenester i samarbeid med China Mobile (verdens største teleoperatør), og de ser på Kina som et svært lovende marked for Android-baserte telefoner. De har dessuten et eget senter for forskning og utvikling i Beijing. Tallet på Google-ansatte i Kina skal være 700.
Edward Yu, toppsjef i det kinesiske nettanalyseselskapet Analysys International, sier til nyhetsbyrået AP at Kina uten Google ikke er bra for noen, men et tap-tap-scenario.
Han peker blant annet på at mange eksportorienterte kinesiske selskaper har gjort seg avhengig av Google Adwords for å markedsføre sine produkter mot utlandet. Mange kinesiske selskaper bruker Google-tjenester for e-post og dokumenthåndtering.
Yu peker også på at konkurransen fra Google innen søk og nettjenester har egget lokale IT-selskaper til større innsats. Han frykter at dersom denne konkurransefaktoren svekkes, vil innsatsen sløves, og det vil over tid være vanskeligere for kineserne å hevde seg i utlandet.
På den andre siden tror ikke Yu at Googles antatte årsomsetning i Kina, på rundt 300 millioner dollar ikke vil bli vesentlig svekket.
Blant dem som virkelig vil savne Google, er kinesiske vitenskapsfolk. En nylig offentliggjort undersøkelse av bladet Nature blant 789 kinesiske forskere om deres bruk av søketjenester (pdf, 2 sider) avslører stor avhengighet av både Googles vanlige tjeneste og spesialtjenesten Google Scholar. Over 80 prosent bruker Google til å lete opp forskningsrapporter, og over 80 prosent svarer at deres arbeid ville bli hemmet dersom de ikke lenger skulle ha tilgang.
Google-saken har avdekket gryende motstand mot de stadig skjerpede sensurbestemmelsene også blant kinesiske nettaktører som vanligvis ikke uttaler seg om politikk, skriver AP, og viser blant annet til uttalelser fra Charles Zhang, styreleder i nettportalen Sohu, i februar.
– Uten full og rettferdig konkurranse i markedet, vil det ikke bli verken kvalitet, fortreffelighet, arbeidsplasser eller stabilitet, og heller ingen virkelig heving av Kina. Hvordan skal vi få til dette i praksis? Problemet er komplisert, men det grunnleggende er å begrense regjeringens makt.
Wall Street Journal spekulerer i at Microsoft kan prøve å utnytte Googles ventede tilbaketrekking fra Kina til å fremme sin egen søketjeneste, Bing. I dag brukes denne tjenesten så lite at den ikke en gang vises i statistikken til Analysys International, hvilket vil si at brukerandelen er lavere enn én prosent.
Siden «bing» på kinesisk betyr, avhengig av uttale og tonefall, enten «syk», «kald» eller «pannekake», har for øvrig Microsoft endret navnet til «bi ying» som betyr «nødt til å svare».
Avisa peker på at Motorola har inngått en avtale med Microsoft som gjør Bi Ying til standard søketjeneste på Android-telefonene de selger i Kina.
Både toppsjef Steve Ballmer og gründer Bill Gates har gjentatt nylig at Microsoft ikke vil slutte seg til Googles linje: De akter å forbli i Kina, og godtar å la seg begrense av sensuren. De trenger et godt forhold til kinesiske myndigheter for å nå fram med det som teller aller mest: Begrense piratkopieringen av Windows og Office.
Telegrambyrået Reuters siterer en uttalelse fra en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, Qin Gang, som forklarere hvorfor man ikke tror Google vil få følge av andre:
– Jeg tror [Googles eventuelle tilbaketrekking] bare vil være et enkeltstående tilfelle, og at den ikke vil innvirke på investeringsmiljøet i Kina. Det vil ikke endre på det faktum at de fleste utenlandske selskapene, også de amerikanske, gjør gode forretninger i Kina og tjener bra med penger.
Les også:
- [15.06.2012] Kaprer Gmail-kontoer via IE
- [25.03.2010] OL og hacking fikk Google til å snu
- [24.03.2010] Annonsene kan berge Google i Kina
- [23.03.2010] Google i Hongkong kan sperres når som helst
- [22.03.2010] Google omgår «den kinesiske brannmur»
- [22.03.2010] Kina ber Google bli ved sin lest
- [19.03.2010] - Google vil legge ned virksomhet i Kina
- [15.03.2010] Sensur holder utlendinger ute
- [11.03.2010] Google sier igjen «nei» til kinesisk sensur
- [23.02.2010] Google snakker igjen med Kina
