Siden 2008 har utvalgte medlemmer av «rikmannsklubben» OECD, i hovedsak EU, USA, Japan og Canada, forhandlet bak lukkede dører om en internasjonal avtale for å regulere kampen mot piratkopiering av alt fra digitalt innhold til legemidler, kjent som ACTA, for «Anti-Counterfeiting Trade Agreement». Forhandlerne er pålagt taushetsplikt, og fram til i går var alle dokumenter stemplet konfidensielle.
Lekkasjer fra forhandlingene tydet på at USA ønsket å få de øvrige OECD-landene med på ordninger tilsvarende den notoriske «Digital Millennium Copyright Act» fra februar 2000, som har vært musikk- og filmbransjens viktigste plattform for å saksøke enkeltpersoner og vinne fram med erstatningskrav i millionklassen mot vanlige mennesker.
Avsløringene av at EU-kommisjonen var med på et hemmelig dobbeltspill i strid med Lisboa-traktaten, med tanke på å innføre helt nye regler for hvordan piratkopierere skal behandles, i strid med unionens nye «telekompakke» og på tvers av prosesser og vedtak fra EUs åpne saksbehandling, tente en sjelden og nærmest enstemmig harme i EU-parlamentet. I mars vedtok parlamentet, med 663 mot 13 stemmer, å gjennomføre «hensiktsmessige tiltak», som å trekke EU-kommisjonen for EU-domstolen, dersom de ikke umiddelbart gis full innsyn i alle stadier i ACTA-forhandlingene.
I tillegg har personvernaktivister på begge sider av Atlanterhavet engasjert seg for å få ACTA fram i lyset.
Presset førte fram: I forkant av den siste forhandlingsrunden, som ble ført i New Zealands hovedstad Wellington fra 12. til 16. april, ble det lovet at det nyeste avtaleutkastet skulle publiseres 21. april, altså i går. Det ble presisert at partenes ulike standpunkter i forhandlingene forblir konfidensielle.
I går ble ACTA-utkastet lagt ut av handelsmyndighetene i både USA og EU (pdf, 39 sider). Klammeparenteser er brukt for å angi uenighet og alternative formuleringer. Det er svært mange klammeparenteser.
Det går fram av utkastet at det er stor uenighet mellom partene, og at det følgelig er vanskelig å danne seg et bilde av i hvilken grad de har gitt etter for kritikernes konkrete innvendinger mot formuleringene som ble lekket i vinter.
Partene søker å imøtegå dette gjennom en felles erklæring der det understrekes at ACTA ikke vil hindre noe land fra å «respektere sine borgeres grunnleggende rettigheter og friheter» (tenk om de skulle ment noe annet!) og at ACTA ikke vil være i strid med TRIPS («Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights», WTO-avtalen om opphavsrett).
I felleserklæringen heter det videre at ACTA ikke vil inneholde noe som pålegger tollmyndigheter å ransake reisendes bagasje og medbrakt elektronisk utstyr, at ACTA ikke skal regulere legitim eksport av generiske legemidler, og at ingen part forlanger at piratkopierere skal utestenges fra nettet etter å ha fått tre advarsler.
De viktigste områdene der partene er uenige, er innen «sivil håndheving» (altså i hvilken utstrekning nettilbydere skal kunne utestenge pirater uten forutgående pålegg fra rettsapparatet), grensekontroll og «spesielle tiltak for det digitale miljøet».
EU-kommisjonen presiserer at ACTA dreier seg om å håndheve opphavsretten, ikke å definere den. Hensikten er å uttrykke minimumsregler for hvordan oppfinnere og innholdsskapere kan håndheve sine rettigheter i rettsapparatet, over landegrensene og over Internett.
Målet er å ferdigstille ACTA innen årsskiftet. Et nytt forhandlingsmøte skal holdes i Sveits i juni.
Reaksjonene på ACTA-utkastet er blandet.
En hovedreaksjon er at de mest ekstreme standpunktene ser ut til å være luket ut, og at avtalen tegner til å bli mindre ille enn fryktet, særlig fordi teksten utenfor klammeparentesene så klart understreker at hensikten er å ramme piratvirksomhet i kommersiell skala.
På den andre siden viser uttastet at partene er enige om formuleringer som vil vekke strid blant både brukere og nettilbydere. For eksempel vil ACTA tvinge operatører til å fjerne tilgang til påstått piratkopiert innhold, og bare gjøre det tilgjengelig igjen dersom det kan bevises at så ikke er tilfelle. Kritikere ser på en slik ordning som i strid med både gjeldende rett i flere land, og med sunn fornuft. En opphavsrettsekspert ved University of Ottawa, Michael Geist, peker på at en slik ordning er i strid med gjeldende lovgivning i Canada.
Landene som underskriver ACTA, forplikter seg samtidig til å fjerne avvik mellom traktaten og deres egen lovgivning. USA har gitt uttrykk for at noe slikt ikke vil være nødvendig for dem. Det har større vekt til oppfatningen om at ACTA egentlig er en måte for amerikanerne å eksportere sin DMCA til andre land. Ifølge kritikere innebærer det at USAs høye straffenivå mot piratkopiering vil reproduseres i land der lovgivningen mangler den helhetlige balansen som har hindret musikk- og filmbransjen fra å opptre enda mer rabiat i sitt vern om opphavsretten.
Ifølge den amerikanske IT-bransjeforeningen Computer and Communications Industry Association (CCIA) utgjør dette en spesifikk trussel mot amerikanske teknologiselskaper, fordi ACTA vil kunne misbrukes til å legge hindringer i veien for amerikansk teknologieksport.
Borgerrettsorganisasjonen European Digital Rights er svært krass i sin uttalelse om ACTA: De mener publiseringen av utkastet er en skinnmanøver fra EU-kommisjonen for å dekke over at ingen av EU-parlamentets krav til avtalens innhold er etterkommet i praksis. I tillegg peker de på at ACTA er ut til å bli en gavepakke til diktaturstater:
– Denne avtalen er ment å være en global standard for handelsavtaler. Skulle dette skje, hva vil da gjenstå av EUs troverdighet i kampen for ytringsfrihet og demokrati når unionen henstiller til takknemlige udemokratiske regjeringer å pålegge nettilbydere å «avbryte eller forhindre» lovbrudd?
Med andre ord: Dårlig formulerte klausuler for å verne om opphavsrett, kan fort bli nok et verktøy for økt sensur i land med svake garantier for ytringsfriheten.
Et eksempel som trekkes fram av den amerikanske organisasjonen Center for Democracy & Technology, er at amerikanske nettilbydere som fjerner påstått piratkopiert materiale, ikke kan saksøkes av innholdsleverandørene. En tilsvarende garanti finnes ikke i ACTA. Nettilbydere i land som tiltrer ACTA uten å sørge for en slik garanti, risikerer følgelig ødeleggende søksmål selv om de føyer seg for krav om å fjerne påstått piratkopiert innhold.
For å imøtekomme kravet om større åpenhet rundt ACTA, har EU opprettet egne nettsider under betegnelsen Anti-counterfeiting.
