Det heter «latency arbitrage»: Man skaffer seg direkte tilgang til rådata fra børsen, og beregner kursutviklingen på en superdatamaskin som er raskere enn den børsen bruker. Forspranget på opptil 200 millisekunder utnyttes til å handle aksjer i forkant av den offisielle kursen. Per aksje er ikke gevinsten spesielt stor, men handler man ofte nok med mange nok aksjer, er inntjeningen solid.
Siden kaosdagen på New York-børsen 6. mai i år, da Dow Jones-indeksen stupte flere hundre poeng på noen få sekunder, og kursen til IT-giganten Accenture ble notert til 0,01 dollar, har USAs finanstilsyn SEC satt søkelyset på automatiserte systemer for superrask aksjehandel.
Det ble i løpet av noen dager bekreftet at børskaoset 6. mai ikke skyldtes fingertrøbbel – ryktet om at en mekler tastet «milliarder» i stedet for «millioner» ble avsannet – men nettopp slike IT-systemer.
I går avholdt SEC en konferanse i USAs hovedstad, med representanter for flere selskaper som opererer på New York-børsen. To emner preget dagsorden: Automatisert aksjehandel i høyt tempo – som nå skal stå for rundt to tredeler av det totale aksjevolumet som handles i USA – og framveksten av såkalte «dark pools», det vil si uformelle arenaer for aksjehandel som konkurrerer med de tradisjonelle børsene.
«Latency arbitrage» er ikke ulovlig, men oppfattes som utilbørlig av stadig flere. Aksjehandlere som holder seg til den offisielle kursutviklingen har en tilsvarende ulempe som dem som for noen tiår siden handlet med utgangspunkt i kursene trykket i gårsdagens avis, heter det.
Ifølge Wall Street Journal er det godt kjent at det skjer, men det er ikke åpenhet rundt hvem som driver med det, eller hvor omfattende det er. Det som er klart, er at mange aksjehandlere betaler noen titalls tusen dollar i året for tilgang til børsenes rådata gjennom sine egne IT-systemer.
Tidsfordelen på 100 til 200 millisekunder er oppgitt i en rapport skrevet av Jefferies & Co i november i fjor. Rapporten slo fast at forspranget gir en mulighet for å forutsi den offisielle kursen, og raskt justere utgående ordre, eller sende ut nye.
Blant dem som vitnet under konferansen til SEC var gründer Rich Gates i investeringsselskapet TFS Capital som styrer fonds på til sammen 1,1 milliarder dollar.
TFS hadde mistanke til en bestemt «dark pool», og sørget for at de fikk en beskjed om å kjøpe aksjer i selskapet Nordson Corp, på én bestemt betingelse: Prisen måtte ikke overstige det som på det tidspunktet var midtpunktet mellom tilbud og etterspørsel, det vil si 70,49 dollar. TFS ventet noen sekunder, uten at kjøpsordren deres ble gjennomført. Da sendte de en salgsordre på den samme aksjen, med en prisbetingelse som de visste ville senke kursen til 70,47 dollar. Denne ordren ble ikke sendt til den bestemte «dark pool» men til det generelle markedet. Straks salgsordren var sendt, men før den hadde rukket å endre den offisielle kursen, ble kjøpsordren effektuert av «dark pool», til 70,49 dollar.
Gates mener det er åpenbart at denne «dark pool» reagerte straks de så at den offisielle kursen ville falle, og sørget for å selge for 70,49 dollar det de fikk kjøpe for 70,47 dollar. Han betrakter denne typen handler som «svært mistenkelige».
Enn så lenge er altså slikt ikke ulovlig. Men det er kanskje grunn til å advare småsparere at deres egne veddemål konkurrerer med krefter som er i stand til å styre hvordan terningen faller?
Les også:
- [10.05.2010] IT-systemer får skylden for børskaos
- [07.05.2010] USA-børsene nuller alle kaos-transaksjoner
- [07.05.2010] Plutselig var IT-giganten null verdt
