Juridisk direktør David Drummond i Google («Senior Vice President, Corporate Development and Chief Legal Officer») kom i går med en appell til myndighetene i USA og Europa om å støtte kampen mot Internett-sensur i Kina.
Drummond argumenterte med at nettsensur er en utilbørlig hindring mot frihandel, og at fri handel med informasjon bør forsvares like intenst og prinsipielt som fri handel med varer. Han mener samtaler på regjeringsnivå er det eneste som kan føre fram mot den stadig økende sensuren i Kina.
– Nettsensur er problematisk i forhold til menneskerettighetene, men det er også en handelsbarriere. Sensuren i Kina er selvsagt politisk, men den brukes også for å hemme flernasjonale selskapers muligheter i markedet. Internett-sektoren er åpenbart svært viktig for Vesten, derfor bør vi bestrebe oss på å verne om denne typen handel, sa han.
Han la til at Googles virksomhet i Kina, som nå er betydelig nedtrappet, var i ferd med å utvikle seg til en del av myndighetenes sensurapparat.
Drummond ville ikke kommentere hvorvidt det kan være hensiktsmessig å fremme en sak mot kinesisk nettsensur innenfor rammen av verdens handelsorganisasjon WTO, men han antydet at det kan være behov for nye handelsregler rundt internasjonale nettselskapers opptreden i lokale markeder.
At sensur og proteksjonisme er to sider av samme sak, er en gjenganger i internasjonale nettselskapers erfaring med Kina.
Googles tilbaketrekking fra Kina førte til at store nettportaler, blant dem markedsleder sina.com.cn og ganji.com, som begge hadde Google-drevne søkefelt på forsiden, måtte finne andre løsninger, gjerne til fordel for den lokale konkurrenten Baidu.
Et Baidu-initiert brukerdrevet nettleksikon har 2,1 millioner artikler mot 300 000 for den kinesiske utgaven av Wikipedia som i større grad plages av sensuren. (Se artikkelen Sensur holder utlendinger ute.)
Tirsdag publiserte den kinesiske regjeringen en offisiell hvitbok med tittelen The Internet in China (pdf, 31 sider).
I dette dokumentet beskrives hvordan myndighetene både verner om ytringsfriheten på nettet, og gjennomfører tiltak for å hindre spredning av «ulovlig informasjon». På side 9 står blant annet følgende:
– Kina forfekter rasjonell bruk av teknologi for å bremse spredningen av ulovlig informasjon på nettet. Basert på nettets egenskaper, og i samsvar med faktiske krav til effektiv drift av nettet, går vi inn for å bruke tekniske metoder, i samsvar med relevante lover og regler, og med henvisning til felles internasjonal praksis, for å avverge og avgrense skadelig påvirkning av ulovlig informasjon på statens sikkerhet, offentlige interesser og mindreårige.
Ytringsfrihet og retten privat korrespondanse (som vern mot statlig innsyn i e-post og andre lukkede tjenester) har følgelig klare begrensninger. Disse formuleres slik:
– Borgere har ikke tillatelse til å krenke statens, samfunnets eller kollektive interesser, er legitime friheter og rettigheter til andre borgere. Ingen organisasjon eller individ skal kunne bruke telenettverk til virksomhet rettet mot statens sikkerhet, allmennhetens interesse eller andres legitime rettigheter og interesser.
Hvitboka nevner ikke Google. Men den slår fast (side 14) at Kina arbeider for at all internasjonal drift og administrasjon av Internett må legges inn under FN.
Les også:
- [30.07.2010] Google tilbake i Kina
- [30.06.2010] Google legger om sin Kina-taktikk
- [11.06.2010] Google søker lisens for å levere kart i Kina
- [29.04.2010] Tjener godt på at Google trappet ned i Kina
- [30.03.2010] Sensuren hånes i kinesisk tabloid
- [25.03.2010] OL og hacking fikk Google til å snu
- [24.03.2010] Annonsene kan berge Google i Kina
- [15.03.2010] Sensur holder utlendinger ute
