Nettstedet Wikileaks.org har kommet i søkelyset etter å ha publisert 91 000 sider med graderte dokumenter om den amerikanske militære innsatsen i Afghanistan. Flere medier har prøvd å kartlegge hvor nettstedet får pengene sine fra. Blant de mest interessante artiklene er How WikiLeaks Keeps Its Funding Secret fra Wall Street Journal, Wau Holland Foundation sheds light on Wikileaks donations fra Techeye.net, Wikileaks cash flows in, drips out fra Wired, og WikiLeaks joue ses finances à quitte ou double fra L'Express.
Wikileaks oppfordrer til å gi støtte på en av tre måter: finansielt, teknisk og juridisk. Pengedonasjoner kan sendes via Paypal eller Flattr.com, eller til den tyske stiftelsen Wau Holland, oppkalt etter gründeren av det berømte – og beryktede – hackerfellesskapet Chaos Computer Club, som døde i 2001.
De som betaler gjennom Wau Holland-stiftelsen er garantert anonymitet etter tysk lov.
Betaling gjennom Paypal kan være problematisk, siden de er pålagt av amerikanske lover mot hvitvasking å etterforske kontoer som overstiger visse grenser.
Betalingssystemet Moneybookers ble også prøvd en stund, men tjenesten trakk seg under påskudd av at Wikileaks ikke tilfredsstilte deres krav, uten å spesifisere dette nærmere.
Inntil nylig var Wikileaks mest kjent for å ha offentliggjort dokumenter fra skandalen rundt den sveitsiske banken Julius Baer og tekstmeldinger sendt i forbindelse med terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Ved juletider ble nettstedet stengt på grunn av pengemangel. Etter gjenåpningen i mai har Wikileaks-gründer Julian Assange fortalt at de har fått inn rundt en million dollar.
Kostnadene knyttet til driften av Wikileaks skal beløpe seg til rundt 200 000 euro i året. Ingen av de fem mer eller mindre faste medarbeiderne tar ut lønn. Assange selv skal være velstående og leve på oppsparte midler.
Rundt Wikileaks skal det ellers være et nettverk på mellom 20 og 40 personer med i, og rundt 800 bidragsytere. Bidragene gjennom Wau Holland skal gjennomsnittlig være på 20 euro. Det største enkeltbidraget skal være på 10 000 euro. Det kom rett etter offentliggjøringen av dokumentene fra Afghanistan. Ifølge det amerikanske magasinet New Yorker skal det ha kommet fra Rop Gonggrijp, en nederlandsk «hacker og forretningsmann».
Offisielt sier Wau Holland-stiftelsen at de har mottatt 400 000 euro siden januar i år, men at Wikileaks bare har tatt ut 50 000 euro, mot bilag. Utbetalinger fra Wau Holland til Wikileaks krever spesifiserte regninger: For å hindre innsyn i hvem de handler med, aggregerer Wikileaks regninger fra sine mange frontorganisasjoner før samlekrav sendes til Wau Holland.
Wikileaks har organisasjoner registrert i ulike land. I USA har de blant annet to organisasjoner registrert som veldedige stiftelser. I Australia frontes de av et bibliotek, i Sverige av en avis og i Frankrike av en stiftelse, ifølge ulike presseuttalelser fra Assange.
Bidragene til Wikileaks øker når nettstedet er i medienes søkelys. Umiddelbart etter offentliggjøringen av Irak-videoen i våres, fikk de inn 150 000 dollar gjennom ulike kanaler. Da nettstedet ble midlertidig stengt i desember, hadde det en stund kommet inn bare 2000 til 3000 euro i måneden, vesentlig mindre enn behovet på 10 000 til 15 000 euro i måneden.
Blant miljøene som bidrar til Wikileaks – formelt sett aksepteres bare bidrag fra enkeltpersoner – skal være nyhetsbyråer som Associated Press, og storaviser som Los Angeles Times. I forbindelse med publiseringen av dokumentene fra Afghanistan, inngikk Wikileaks avtaler om begrenset eksklusivitet med The Guardian, New York Times og Der Spiegel, som kan antas å ha vært forholdsvis innbringende.
Wikileaks har vært kritisert fordi de bevisst prøver å hindre innsyn i egne finanser – og sikre bidragsyterne anonymitet – samtidig som de krever full åpenhet av alle andre. Assange forsvarer dette med at de er utsatt for alle mulige former for overvåking og søksmål, og at de er nødt til å innrette seg slik at de verner dem de får pengene sine fra.
I tillegg til driften av nettstedet, har Wikileaks forpliktelser i forhold til sine varslere: De bidrar blant annet il å dekke utgiftene til Bradley Manning, mannen som er fengslet og mistenkt for å ha lekket videoen om det amerikanske helikopterangrepet i Bagdad i 2007.
Wikileaks har fått kritikk fra flere, også innen pressen, for å ha offentliggjort navn på afghanere som samarbeider med ISAF-styrkene, og som følgelig er utsatt for represalier fra motstandere av regimet. Blant kritikerne er organisasjonen Reportere uten grenser. Disse har siden kommet med en ny uttalelse der de advarer mot å minske støtten til Wikileaks på grunn av denne feilen, og mot å gi etter for press fra amerikanske myndigheter som nå arbeider intenst for å stenge hele nettstedet og skremme bort bidragene som holder det gående.
Wikileaks har for øvrig vært saksøkt minst et titalls ganger, men aldri tapt: Den sveitsiske banken Julius Baer vant i første omgang, men kjennelsen ble gjort om da Wikileaks anket.
Det har versert anklager mot Assange for å ha tappet Wikileaks for 225 000 euro og for å stå i ledtog med amerikansk og britisk etterretning. Disse anklagene stammer fra John Young, gründer av cryptome.org, og skal ifølge techeye.net for lengst være tilbakevist.
Les også:
- [20.07.2012] WikiLeaks: – Vi er snart blakke
- [31.08.2010] Wikileaks flytter til atomsikker grotte
- [13.08.2010] Er Internett den «femte krigssone»?
- [13.08.2010] Presseorganisasjon hudfletter Wikileaks
- [07.08.2010] Pirate Bay-server hjalp Wikileaks
- [27.07.2010] Digital hodepine for Pentagon
