En vanlig begrensning med VDI – virtuelle pc-er eller «virtual desktop infrastructure» – er utfordringer med å dekke behovet til brukere av tung programvare som Photoshop, Autocad, tale over IP, CD-brenning og andre medieintensive applikasjoner.
Legger man disse applikasjonene inn i den virtuelle arbeidsflaten slik at de kjører på en server, støter man gjerne på ytelsesproblemer. Installerer man dem på brukerens pc, blir det vanskelig for brukeren å veksle mellom den virtuelle arbeidsflaten med alle de sentrale tjenestene, og den tunge applikasjonen som utgjør en vesentlig del av arbeidet.
RES Software fikk i mai i år innvilget patent – US Patent 7,725,527 – på en oppfinnelse som løser dette problemet, kalt VDX for «virtual desktop extender».
Beskrivelsen av oppfinnelsen er enkel: Den virtuelle arbeidsflaten viser både sentrale applikasjoner og lokale applikasjoner som er godkjent sentralt. IT-drift kan velge hvilke applikasjoner som kan leveres fra server, og hvilke som må kjøres på den lokale pc-en. VDX fungerer over begge de aktuelle protokollene som leverer grafiske brukergrensesnitt fra en server til en klient, det vil si ICA (Citrix) og RDP (Microsoft).
VDX kan åpenbart også gjøre nytte i en situasjon der man gradvis flytter applikasjoner over til VDI.
Ifølge RES er VDX foreløpig alene om å tillate lokal CD-brenning fra en virtuell arbeidsflate.
VDX er integrert i Powerfuse, brukeradministrasjonsverktøyet til RES. Systemet ble demonstrert på VMware-arrangement VMworld i slutten av august.
Les også:
- [14.02.2011] Utvider virtuell pc med lokal programvare
- [06.10.2010] Slår et slag for dynamiske arbeidsflater
