Statistisk Sentralbyrå (SSB) la i dag fram statistikk over bredbåndsabonnentene i Norge. Tallene viser at veksten i antallet abonnement på fast tilgang til bredbånd nå er helt nede i 1 prosent mellom kvartal i år, noe som tilsvarer 4000 abonnenter. På det siste året, altså fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år, har 62 000 flere fått seg fast bredbåndsabonnement.
Hele veksten i markedet mellom første og andre kvartal i år har skjedd i privatmarkedet. I bedriftsmarkedet har antallet abonnementer blitt redusert med 2000 i perioden.
1 524 000 av abonnementene var i andre kvartal privateide, mens bedriftsmarkedet besto av 153 000 abonnementer.
I tredje kvartal i 2002, er tilsynelatende det eldste tidspunktet SSB har tilsvarende opplysninger fra, var det omtrent 157 000 privatabonnementer og 19 000 bedriftsabonnementer på fast bredbånd i Norge. For fem år siden var tallene henholdsvis 744 000 og 84 500.
SSB regner alt som er bedre enn ISDN-hastighet, altså 128 kbit/s, som bredbånd. Dette er en ganske omstridt definisjon, og den virker noe foreldet med tanke på at SSBs egne tall forteller at det er bare 9 promille av privatabonnementene som har en nedlastingshastighet på under 512 kbit/s. Nesten 90 prosent har 1 Mbit/s eller høyere nedlastingshastighet.
Den gjennomsnittlige nedlastingshastigheten stiger sakte men sikkert. I første kvartal hadde abonnementene i snitt en nedlastingshastighet på 6,1 megabits per sekund. Dette økte til 6,3 Mbit/s i andre kvartal. Medianverdien økte fra 3,7 til 3,9 Mbit/s. Verdien forteller at de som har høyere hastighet enn gjennomsnittet, også gjerne har en betydelig høyere hastighet enn gjennomsnittet. Samtidig har et flertall av abonnentene fortsatt lavere hastighet enn gjennomsnitthastigheten.
I bedriftsmarkedet er det omtrent 4 prosent av abonnentene som har en nedlastingshastighet mellom 128 og 512 kbit/s, mens drøyt 3 prosent har en hastighet mellom 512 kbit/s til 1 Mbit/s. Det er først når man kommer opp i hastigheter som 64 Mbit/s og høyere at antallet bedriftsabonnenter er høyere enn antallet privatabonnenter.
I Rogaland og Nord-Trøndelag finner man de høyeste andelene av abonnementer med det SSB kaller raske bredbånd, henholdsvis 50 og 33 prosent. SSB mener at raskt bredbånd er hastigheter på over 8 megabit per sekund.
71 prosent av alle husholdningene i Norge hadde bredbånd i andre kvartal, noe som er en økning på to prosentpoeng fra samme kvartal i fjor. I Akershus, Oslo og Sør-Trøndelag har mer enn 75 prosent av husholdningene bredbåndsabonnement, mens andelen bare er på 57,9 prosent i Finnmark.
Ikke overraskende er andelen av husholdninger med bredbåndsabonnement høyest i de mest sentrale kommunene, med til sammen 73 prosent. I de minst sentrale kommunene er andelen på 62 prosent.
I to kommuner, Bykle og Frogn, finnes det flere bredbåndsabonnementer enn det finnes husstander. Ifølge SSB skyldes dette at undersøkelsen ikke skiller mellom abonnementer til faste boliger og fritidsboliger. I typiske hyttekommuner er derfor antallet private abonnementer svært høye i forhold til antallet husholdninger. I Bykle er det neste to faste abonnementer per husholdning, mens andelen i Frogn er rett over 100 prosent.
Også i kommunene Ski, Søgne, Lillesand, Sykkylven og Modalen er det over 90 bredbåndsabonnenter per hundre husstander.
