Organisasjonen Elektronisk forpost Norge (EFN) har distribuert en pressemelding med lenke til et notat til Kulturdepartementet fra kampanjen Dele – ikke stjele.
Notatet begrunner hvorfor de 37 kulturorganisasjonene bak kampanjen krever lovendringer for å kunne nappe nettet fra fildelere, og angir hvilke lovendringer de mener er nødvendig.
Ifølge EFN har kampanjen prøvd å holde utredningen hemmelig.
Informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal er talsperson for kampanjen. Han bekrefter overfor digi.no at dokumentet er ekte, og avviser at det har vært gjort forsøk på å holde det hemmelig.
– Vi sendte det til departementet 17. september, og diskuterer fortsatt hvordan vi skal offentliggjøre det. Vi ønsker selvfølgelig mest mulig oppmerksomhet, og så for oss et eget overrekkelsesmøte. Nå har altså EFN kommet oss i forkjøpet.
I det elleve siders dokumentet heter det at lovendringene rundt fildeling må ivareta «fire overordnede hensyn». De formuleres slik:
- Det må sikres en rettslig adgang til å innsamle, registre og lagre trafikkopplysninger slik som IP-adresser
- Det må sikres en praktikabel ordning for å få informasjon om identiteten bak IP-adressen (abonnenten). Uten denne informasjonen kan opphavsretten ikke håndheves av rettighetshaverne ved sivilrettslige tiltak.
- Det må etableres en varslingsordning overfor fildelere, som ved gjentatte krenkelser skal sanksjoneres med ytterligere tiltak.
- Det må innføres en klar og utvetydig hjemmel for å kunne sperre (blokkere) tilgangen til nettsteder som formidler ulovlige filer. Et slikt pålegg må kunne rettes mot internetttilbyderen (ISP).
Om innsamling av IP-adresser heter det blant annet:
Rettighetshaverne foreslår at det innføres en særskilt hjemmel i åndsverkloven som gir rett til å innsamle og lagre IP-adresser og annen trafikkinformasjon som er nødvendig for å forfølge og evt. etterforske ulovlig fildeling. Lovhjemmelen må fastsette unntak fra personopplysningslovens bestemmelser om konsesjonsplikt for slike personopplysninger. Bestemmelsen kan inneholde en meldeplikt til Datatilsynet. Det må vurderes for hvor lang tid opplysningene kan lagres, og lagringstiden må være så lang at formålet med innsamlingen og lagringen – å sikre oppfølingsmulighet - både sivilrettslige- og strafferettslige krav - ved ulovlig fildeling – kan realiseres.
Det foreslås at åndsverkloven endres slik at nettilbydere skal kunne pålegges å utlevere informasjon og IP-adresse og identitet ved mistanke om ulovlig fildeling. Pålegget skal komme fra en domstol, etter begjæring fra rettighetshaver. Det bes om at beviskravene for brudd på opphavsrett ikke må være «for strenge», og ikke strengere enn det som følger av reglene om bevissikring etter tvisteloven § 28-2. Etter forslaget skal abonnenten varsles når det gis utleveringspålegg. Det åpnes for at informasjon ikke kan utleveres dersom det oppstår «et åpenbart misforhold mellom rettighetshaverens interesse i å få utlevert identiteten og den ulempe som påføres abonnenten».
Dersom domstolen går med på å utlevere identiteten til en mistenkt fildeler, skal den mistenkte altså varsles. Rettighetshaverne foreslår at den videre prosessen skal skje etter en modell kalt «gradert respons», og som de ønsker skal forvaltes av et offentlig organ, for eksempel Medietilsynet. Det skal sendes ut tre varslebrev til den mistenkte. En prosess i retning juridiske sanksjoner skal bare innføres dersom bruddene på opphavsretten vedvarer etter at tredje varselbrev er mottatt. Stengning av nettilgang kan bare skje etter en kjennelse fra en domstol.
EFN er sterkt kritisk til forslagene i dokumentet.
– Notatet inneholder en del formuleringer om at personvern og rettssikkerhet er viktig og at man bare ønsker å avveie en balanse mellom ulike behov, sier Bjørn Remseth, nestleder i EFN. – Likevel settes personvernet til side i samtlige såkalte avveininger i dokumentet.
Et annet viktig grunnlag for kritikken til EFN, ligger i at organisasjonen tar prinsipielt avstand fra den forretningsmessige modellen som ligger til grunn for opphavsrettsinnehavernes syn på fildeling, nemlig oppfatningen av opphavsretten som insentiv til kulturell produksjon og distribusjon.
EFN skriver:
Her legges det til grunn at belønning/inntjening kun er mulig ved å opprettholde en kontrollert knapphet på eksemplarer. Dette premisset er beviselig feil.
– Denne aksjonen dreier seg ikke om belønning eller opphavsrett, sier [Thomas] Gramstad, [leder i EFN]. – Den dreier seg om krampaktige forsøk å bevare en gammel og døende forretningsmodell.
Knapphetsmodellen er døende fordi dens teknologiske og sosiale forutsetninger har blitt opphevet, og det skal vi være glade for.
– De nye og fremvoksende modellene basert på kulturdeling og global flyt av overtallige kopier utgjør og muliggjør gigantiske kulturelle, sosiale og politiske fremskritt. De nye markedene og nisjene som oppstår og blir levedyktige som følge av ny teknologi og nye muligheter gir større kunstnerisk frihet og kontroll for skaperne over selve verket og over valg av inntjeningsmodell, men forutsetter og medfører at man slipper kontrollen over kopiene som den globale kopimaskinen Internett håndterer distribusjonen av.
– Sagt på en annen måte: Denne aksjonen prøver å utøve kontroll feil sted, fortsetter Gramstad. – Man kan ikke kontrollere kopiene, og alle forsøk på det er ikke bare økonomisk ufornuftige, men vil lede mot en altovervåkende og -kontrollerende politistat. Det man derimot kan kontrollere, er å få betalt for offentlig bruk og spredning, etter hvert som systemene for dette kommer på plass[3], og det er der kreftene bør settes inn."
Utgangspunktet for notatet er at artistene taper penger og platesalget går ned på grunn av fildeling, et utgangspunkt som ikke er bevist og der det finnes flere undersøkelser som peker i andre retninger. CD-platesalget utkonkurreres av DVD (nå også Bluray), og dataspill, ungdom bruker heller penger på mobil og SMS enn på plater, og alt det lovlige gratisinnholdet på Internett konkurrerer om folks tid og oppmerksomhet og bidrar til redusert salg.
EFN ber om at den nåværende prosessen med lovrevidering stoppes. De ser for seg at den kan gjenopptas med utgangspunkt i denne spørsmålsstillingen:
– Hvor er vi og hvor ønsker vi å gå? Hvordan kan dagens lovverk harmoniseres med realitetene i den digitale hverdagen, og hvordan stimulere og tilrettelegge for å oppnå mest mulig kulturell og kunnskapsmessig innovasjon og produksjon, brukerdeltakelse og tilgjengelighet?
De eldre blant oss minnes Gisle Hannemyrs visjon fra 1993 om informasjonssamfunnet i 2003:
Fri og lik tilgang til informasjon over hele verden vil være en av de grunnleggende borgerrettighetene i år 2003. Man har innsett at eiendomsrett til intellektuell eiendom er uforenlig med den informasjonsøkonomien som har vokst fram. Opphavsrettigheter og patenter er avskaffet. Eiendom til informasjon betraktes som umoralsk.
Vi har nok et stykke igjen.
