Per Morten Hoff, sjef for bransjeforeningen IKT-Norge, har siden sommeren 2001 samlet på oppsigelser. Hver gang han har lest om en konkurs eller nedbemanningsrunde, har han føyd til dette i et regneark. Resultatet så langt er 9000 oppsigelser, men dette tallet er bare deler av sannheten.
- Tallet er i realiteten en del høyere, for mange oppsigelser er ikke omtalt i media, sier Hoff til digi.no.
Han presiserer dog at oppsigelsene gjelder både IT- og telebransjen, der blant annet Enitel-konkursen bidro med mange oppsigelser.
Les også:
Som alltid fordeler ikke oppsigelsene seg vilkårlig eller jevnt utover alle ansatte. Det er forskjell på folk, både når det går oppover og når det går nedover.
Hoff mener oppsigelsene i IKT-bransjen har gjennomgått tre faser og han får støtte av andre bransjefolk.
- I 2001 trodde man ikke det skulle bli så ille, og mange bedrifter gjennomførte derfor runder med førtidspensjoneringer og oppsigelser av eksterne konsulenter. I første runde var det derfor mange eldre som mistet jobben, mener Hoff.
Etter hvert som problemene tårnet seg opp høsten 2001 og utover i 2002, var det de unge som ble hardest rammet.
- IKT-bransjen kutter ikke etter ansiennitet, men erfaring teller. Dessuten rammet det ekstra kraftige fallet i Internett-bransjen for det meste unge mennesker, her var det ikke så mange 40 og 50-åringer, påpeker IKT-Norge-sjefen.
Han tilføyer dessuten at etter hvert som oppdragene ikke kom av seg selv, var det de unge og lite etablerte, gjerne de som hadde lite nettverk, som ble rammet. Resultatet er at det er 30-50-åringene som sitter igjen.
Men utover i 2002 har også disse fått merke kuttene.
- De oppsagte i IKT-bransjen kunne lenge raskt finne seg jobber som IT-sjefer og medarbeidere hos kundene, her var det et stort underskudd på folk, men dette er vanskeligere nå, sier Hoff til digi.no.
Hoff får støtte fra markedssjef i Accenture, Bjørn Boberg. Accenture hyret over 500 nyutdannede i 1999 og 2000.
- Kundene leser CV-ene og plukker hvem som skal jobbe for dem i langt større grad enn før. Ansatte uten høyere utdannelse eller erfaring ligger dårligere an, sier Boberg.
Også 30-50 åringen er rammet, men noen er mer utsatt enn andre, poengterer leder for Dataforeningen, Truls P. Berg.
- Når en leder skal kutte i staben, sparker for golf-faktoren inn. Du sparker ikke folk du har spilt golf med, altså folk du har sett mye og arbeidet mye, mener Berg. Har du sittet ute hos en kunde i et helt år, mister du raskere jobben enn de som har vært inne på hovedkontoret og vært mer synlige.
Berg mener også at ledere benytter oppsigelsesrundene til å kvitte seg med medarbeidere som fungerer dårlig sosialt, som har spesielle krav som er vanskelige å reforhandle eller som blir oppfattet som kranglete.
- Under dotcom-perioden var det for eksempel mange som forhandlet seg til faste hjemmedager, disse kan være mer utsatte i en kuttprosess enn andre, mener Berg.
- I de fleste bedrifter er det bare 10-15 prosent som er definert som ”delikatessen”. Dette er de sentrale personene som binder bedriften sammen, enten sosialt, kunnskapsmessig eller som ledere.
Men Berg understreker også at den enkelte ansatte har et ansvar.
- Du må selv passe på at din kompetanse ikke går ut på dato. I gode tider skjer dette fort – du har mer enn nok å gjøre og prioriterer fakturering over oppdatering, men når gråværet kommer, kan dette straffe dette seg hardt, påpeker Berg.
