Den offisielle topp 500-listen over verdens kraftigste datamaskiner kom i en ny versjon i slutten av forrige uke. Ikke overraskende har det kinesiske Tianhe-1A-systemet inntatt førsteplassen. Maskinen er installert ved National Supercomputing Center i Tianjin.
Det kinesiske systemet har en målt ytelse på 2566 teraflops, noe som er betydelig mer enn de 1759 teraflops systemet som nå har havnet på andreplass, det amerikanske Jaguar-systemet ved Oak Ridge National Laboratory, levere. Samtidig har Tianhe-1A-systemet et effektbehov på 4040 kilowatt, mens Jaguar trekker 6950,6 kilowatt.
Det kinesiske systemet består av 7168 Tesla grafikkprosessorer fra Nvidia og 14 336 Xeon-prosessorer fra Intel og er nærmere beskrevet her.
Systemet på tredjeplass er også kinesisk. Nebulae ved National Supercomputing Centre i Shenzhen har en ytelse på 1271 teraflops.
Maskinene på fjerde til sjettelass er nykommere. Det kraftigste av disse er japanske Tsubame 2.0 ved Tokyo Institute of Technology, med en ytelse på 1192 teraflops, mens Hopper-systemet ved National Energy Research Scientific Computing (NERSC) Center i California inntar femteplassen med 1054 teraflops.
Det kraftigste, europeiske systemet ligger på sjetteplass. Det er det franske Tera-100-systemet til Commissariat a l'Energie Atomique (CEA) som leverer en ytelse på 1050 teraflops.
Bruken av grafikkprosessorer (GPU) har vist seg å være en egnet måte å gi superdatamaskiner økt ytelse, uten at effektbruken går i taket. 17 av systemene på topp 500-listen bruker nå GPU-er som akseleratorer. Ti systemer, blant annet de tre kraftigste, asiatiske systemene, bruker GPU-er fra Nvidia. Ett system benytter ATI Radeon-brikker, mens seks bruker Cell-prosessoren.
Den vestlige dominansen på listen er i ferd med å reduseres. Riktignok er fortsatt 275 av de 500 systemene amerikanske, men antallet var 282 i juni, da den forrige utgaven av listen ble gitt ut. I den samme perioden har antallet europeiske systemer blitt redusert fra 144 til 124. Antallet asiatiske systemer har gått opp fra 57 til 84. Kina har nå 42 systemer på listen, mot 24 i juni. Japan har 26 systemer, mot 18 i juni.
Intel er den dominerende prosessorleverandøren, også til superdatamaskinene på topp 500-listen. 398 av de 500 systemene er utstyrt med prosessorer fra Intel. Dette er likevel en nedgang på åtte systemer siden sist. AMD har derimot økt sin andel fra 47 til 57 systemer. IBMs Power-prosessorer benyttes av 40 systemer, mot 42 i juni.
19 prosent av systemene benytter prosessorer med seks eller flere kjerner.
Siden juni har kravet for å komme med på listen økt fra 24,7 til 31,1 teraflops, målt med Linpack. Systemet som nå ligger på 500. plass, hadde plass 305 i juni.
Den samlede ytelsen til alle de 500 systemene er nå 44,2 petaflops. I juni var ytelsen på 32,4 petaflops, mens den var på 27,6 petaflops for et år siden.
Gjennomsnitts effektforbruk for systemen på listen er 447 kilowatt. Den gjennomsnittlige effektiviteten er på 195 megaflops per watt. For et år siden var dette tallet på 150 megaflops per watt. De gjennomsnittlige effektiviteten blant de ti kraftigste systemene er på 268 megaflops per watt, men dette tallet har blitt redusert fra 300 megaflops per watt siden forrige utgave av listen.
Utgiverne av listen opplyser at IBM har laget en prototyp av BlueGene/Q-systemet som har en effektivitet på 1680 megaflops per watt. Dette er dobbelt så høyt som det neste beste systemet.
459 av systemene på listen, 91,8 prosent, er Linux-baserte. 19 maskiner er Unix-baserte. 16 maskiner benytter flere operativsystemer, mens 5 maskiner er Windows-baserte.
Det er fortsatt tre norske systemer med på listen. Cray XT4-systemet til Universitetet i Bergen gjør det best av disse med en 253. plass. Systemet har en ytelse på 40,59 teraflops og ble installert i 2008.
Les også:
- [04.06.2013] Skal ta tilbake superdata-tronen
- [31.10.2011] Første superdatamaskin med kinesiske CPU-er
- [20.06.2011] Japan gjeninntar supermaskintoppen
- [14.12.2010] Gigantkappløp mot supermaskintoppen
- [31.05.2010] Kina nærmer seg superdata-toppen
