USA har helt fra datamaskinen ble oppfunnet, fullstendig dominert IT-markedet. Ikke bare har IBM og Microsoft i hver sine perioder vært en dominerende aktør, men nær sagt alle andre IT-leverandører har også vært amerikanske. I dag er det vel bare tyske SAP som bryter dette mønsteret.
I 70-årene var det tegn til at Europa skulle begynne å gjøre seg gjeldende som IT-leverandør. Vi fikk Norsk Data her i landet, ICL og Apricot i Storbritannia, Olivetti i Italia, Bull i Frankrike, Siemens i Tyskland og Datasaab i Sverige. Men det varte bare en stund. Bortsett fra Bull (Steria) og Siemens eksisterer ikke de andre selskapene lenger.
Utover i 80-årene så en for seg at Japan skulle kunne true den amerikanske dominans. Dette ble knyttet til begrepet ”5.-generasjons” datamaskiner, japanernes forsøk på å lage ”intelligente” datamaskiner knyttet opp til AI (Artifical Intelligence) og robot-teknologi. Heller ikke dette ble noen suksess.
Langt større betydning hadde asiatiske (og særlig japanske) leverandører av minne-brikker. De satte i begynnelsen av 80-tallet i gang en av de verste priskrigene noen bransje noensinne har opplevd, og som tvang de fleste amerikanske leverandører av minne-brikker til å kaste inn håndkledet. Japan, Syd-Korea og Taiwan dominerer nå dette markedet. Selv Intel hadde nær gått over ende som følge av priskrigen. Det var da Intel bestemte seg for å gå bort fra sitt kjerneprodukt - minnebrikker -, og heller satse på noe nytt – mikroprosessoren - som Intel-ingeniøren Ted Hoff hadde funnet opp 10 år tidligere (1971), men som de ikke helt visste hva skulle kunne brukes til....
Men nå ser en for seg at Europa skal kunne ta føringen i verdens mest ekspansive marked - mobiltelefoner. Mobiltelefoner er langt mer utbredt i Europa og Asia enn i USA. I tillegg er det europeerne som leverer standarden (GSM), mens amerikanerne aldri klarer å bli enige med seg selv. Standarder er viktig for å få markedsmessig utbredelse.
Når bare 3. generasjons mobilsystem (3G) kommer, vil europeerne - Nokia, Ericsson og Siemens – komme til å dominere IT-markedet. Grunnen til at europeerne får denne posisjonen er at de leverer den standarden som sørger for at du kan surfe på Internett og få nedlastet videoer, nemlig W-CDMA.
Men nå har det seg slik at 3G er forsinket. I mellomtiden har amerikanerne (Qualcomm) introdusert en alternativ standard – CDMA2000. Denne er i bruk i Syd-Korea og Japan, i tillegg til i USA.
Dette mener Economist (10.2.03), gir Kina en gylden mulighet. Kina er et enormt stort mobilmarked, ikke bare i egenskap av at befolkningen nå er på mer enn 1,2 milliarder, men også at det har en befolkningskonsentrasjon på østkysten fra Shangai og nordover. Dette er et sterkt utviklet industrielt område, med en befolkning som i økende grad oppfatter mobiltelefonen som nødvendig mote. Dette gir mobiloperatørene ”economies of scale” og følgelig kan tilby lavere priser.
Kina kommer i løpet av året til å tildele lisens for 3G. Den fremtidige mobilutviklingen vil bli sterkt påvirket av hva de til sist velger: W-CDMA eller CDMA2000? Men de kan også komme til å velge sin egen standard TD-SCDMA, en standard som opprinnelig er utviklet av Siemens og videreutviklet av kineserne i samarbeid med Siemens.
India – som har omtrent like stor befolkning, men på et mindre område – har en langt svakere vekst i mobilmarkedet. Grunnen er at India er teleregulatorisk delt opp i mindre regioner, med sterk konkurranse innen hver region, men hvor det ikke er tillatt for den enkelte mobiloperatør å operere i flere regioner.
Dette har ført til et mylder av mobiloperatører og hvor ingen oppnår tilstrekkelig ”economies of scale” til å tilby markedet lave nok priser. Reguleringen tar også sikte på å beskytte fast-telefoni-operatørene mht. til pris for tilgang til fastnettet. Dette er igjen fordyrende. Det fører til at veksten i mobilmarkedet i India bare er en brøkdel av veksten i Kina.
Kinas valg av standard på dette området vil derfor være helt avgjørende for den videre utvikling av mobil-markedet, og for maktrelasjonene mellom USA, Europa og Asia på IT-markedet.
Komplikasjonen her er at det finnes to mobiloperatører i Kina, begge private og børsnoterte.
Det er interessant å notere seg at det kommunistiske Kina helt bevisst har valgt en privatisering med to sidestilte private operatører (China Mobile og China Unicom) for å få størst mulig effektiv og virksom konkurranse. Reguleringen favoriserer også nykommeren, China Unicom, i forhold til den tidligere kinesiske ”televerket” China Mobile. Kinesiske myndigheter tillater f.eks. at nykommeren kan operere med langt lavere priser enn ”televerket”. Resultatet er blitt fallende priser og økt vekst.
Siden begge selskapene er børsnoterte er valg av den kinesiske standarden, TD-SCDMA, svært usikkert, fordi den blir oppfattet som uferdig. Velger de dette, vil de ventelig bli straffet av markedet i form av redusert børsverdi. Og det kan et privat selskap ikke tillate seg.
Economist antar derfor at de vil velge hver sin etablerte standard – Chinale Mobile ventelig W-CDMA og China Unicom CDMA2000, og så vil deres egen dyktighet og markedet bestemme hvem som til sist vil vinne frem som dominerende standard.
Men om Kina vil bestemme standarden på mobilt Internett, vil Japan og Korea sannsynligvis være drivere for leveranse av innhold. Europa lanserte WAP for noen år siden. Det ble som kjent en flopp. Japans Imode er imidlertid en suksess, rett og slett fordi de fant en bedre forretningsmodell for fordeling av inntekter mellom innholdsleverandør og teleoperatør. Mer enn en tredjedel av japanske mobilbrukere bruker telefonen til å laste ned ringetoner, Beatles-melodier, nyheter etc. men også å kjøpe CD-er og konsertbilletter. Inntekstsiden her er enorm, og sterkt voksende. Man venter at hver mobilbruker vil ha mobilregninger på kr. 1000 og mer pr. måned i nær fremtid for å benytte de innholdstjenestene mobilen kan tilby.
Når vi da legger til at Kina kan utbre markedet til å omfatte flere hundre millioner brukere ved å bestemme standarden, skjønner en hvilket enormt potensiale mobilt Internett har.
Og at det meste blir bestemt i Asia.
Relaterte artikler:
