Mange offentlige virksomheter avviser fri programvare med bakgrunn i at løsningene ikke har relevante norske referanser.
Dette var et viktig punkt da Oslo kommune i fjor valgte Microsoft Exchange i en anbudskonkurranse. Oslo vraket det lisensfrie, åpen kildekode-alternativet Zimbra, til tross for at kommunen ikke hadde noe å utsette på funksjonaliteten løsningen tilbyr.
Mange friprog-tilhengere har vært frustrert over en «høna og egget»-problemstilling. Zimbra brukes av 60 millioner brukere verden over, men har så langt fått liten utbredelse i Norge.
Karmøy kommune har likevel valgt gratisløsningen Zimbra til sine 3.000 brukere. Dette erstatter Horde, en annen friprog-løsning de har brukt i en årrekke.
- Åpen kildekode gir oss flere muligheter, bedre nytteverdi i mange tilfeller, og muligheten til å levere funksjonalitet vi ellers ikke ville hatt råd til. Vi ønsker å bruke budsjettmidler til utvikling og fornying, og ikke til dyre lisensavgifter, sier kommunens IT-sjef Steen Erik Hagland Hansen.
Blant løsningene de ikke tar seg råd til er nettopp Microsoft Exchange. I det perspektivet har de spart utrolig mange penger, påpeker Hagland Hansen.
Kommunestyret har gitt ham mandat å alltid sjekke etter frie løsninger før de vurderer produsenteide tilnærminger. I dette tilfellet er totaltkostnaden beregnet å bli under 50.000 kroner, inkludert ekstern konsulenthjelp og tilpasninger.
- Oppgraderingen til Zimbra skjer fordi brukerne behøver mer web 2.0 og gruppevare-funksjonalitet, sier Hagland Hansen.
Oppdraget med å rulle ut gruppevaren og tilhørende tjenester har gått til Redpill Linpro.
- Det finnes andre som har gjort dette selv, men dette er den første aktøren av en slik størrelse som får Zimbra levert gjennom oss, sier administrerende direktør Margrethe Gleditch i Redpill Linpro til digi.no.
Gleditch er smertelig klar over at manglende referanser på Zimbra var en viktig grunn til at selskapet tapte anbudskampen når Oslo kommune valgte gruppevare i fjor høst.
- Det er alltid hyggelig å få norske referanser. Det var naturligvis synd at man den gangen ikke tok hensyn til de mange europeiske erfaringene med Zimbra. Det er også kjedelig at vi ikke hadde Karmøy som referanse før Oslo kommune tok sin beslutning, sier Redpill Linpro-sjefen til digi.no.
Friprogsenteret sier at de ønsker større utbredelse av Zimbra. Samtidig erkjenner de at produktet et fyrtårsprosjekt og flere leverandører.
- Det er veldig gledelig at Karmøy kommune har valgt løsningen. 3000 brukere er bra, men vi skulle selvfølgelig helst hatt flere, sier konstituert direktør Christer Gundersen i Friprogsenteret.
Låst fast til Microsoft
Utfordringene med å få kommunene til å vurdere fri programvare er store, mener han, og illustrerer poenget slik:
- Jeg har spurt i alle forsamlinger jeg har vært i de siste 3-4 årene, det er ikke få, og jeg har ennå ikke møtt noen i offentlig sektor som ikke bruker Word. Det er ikke negativt i seg selv, men viser markedsdominansen til Microsoft, sier han.
Karmøy kommune har valgt fri programvare i mange sammenhenger. Ved siden av gruppevaren benytter de blant annet Plone som publiseringsløsning. De skulle gjerne blitt helt kvitt Microsoft, men opplever at situasjonen er fastlåst.
- Vi er rimelig låst til en del programvare i forhold til kommunene, særlig når det gjelder Word og Excel. Det er ikke særlig morsomt, men sånn er det. Vi bruker bare en liten prosentdel av funksjonaliteten i Office-pakken. Problemet er at kostnaden er altfor stor i forhold til utnyttelsesgraden, sier IT-sjef Steen Erik Hagland Hansen.
Les også:
- [29.09.2009] Oslo kunne spart 14 millioner på friprog
- [17.09.2009] Oslo kommune forkaster friprog