USAs teletilsyn vedtok i går, som ventet, nye regler for operatørers og tjenesteleverandørers håndtering av Internett. De to republikanerne i styret til Federal Communications Commission (FCC) stemte mot slik de hadde varslet, mens de to demokratene støttet styreleder Julius Genachowski. Resultatet ble altså 3–2 for de nye reglene. (Se artikkelen – Kan åpne for forbud mot Skype.)
Det er strid rundt hva slags fullmakt FCC egentlig har til å vedta og håndheve regler for Internett. Kommisjonens første reguleringsforsøk ble avvist i rettssystemet i april i år. Det ventes at de nye reglene også vil utfordres.
Reglene er ennå ikke fullt ut offentliggjort, og i skrivende stund er det tydelig at serveren til FCC.gov har problemer. Det er lagt ut en pressemelding og fem erklæringer, en fra hvert av styremedlemmene, men ingen lar seg laste ned.
Av referater i amerikansk presse går det fram at FCC er gratulert av president Barack Obama for sitt «bidrag til å bevare Internettets frihet og åpenhet». Det pekes på at praktisk sett har nettnøytralitet ikke vært noe problem i USA hittil, slik at motivet for FCC har vært å hindre at mektige aktører på både operatør- og innholdssiden ikke tar seg til rette på bekostning av de små eller av forbrukerne. Det er spesielt stor bekymring for at avtaler mellom store mobiloperatører og store innholdsleverandører kan gjøre mobilt bredbånd til et land der den store hopen henvises til krøtterstier mens pengesterke forbeholder seg motorveiene.
Dette er spesielt viktig for båndbreddeslukende tjenester som video, og for tjenester av typen Skype, som utfordrer operatørenes grunnleggende forretningsmodell. I august i år publiserte mobiloperatøren Verizon og søke- og videogiganten Google – eier av Youtube – et fellesforslag til ordninger i strid med FCCs uttrykte oppfatning av nettnøytralitet (se artikkelen Krever unntak fra nettnøytralitet).
Poenget er, selvfølgelig, at båndbredde, særlig i mobile nett men også i fastnett, er en knapphetsfaktor, og at alle prognoser tyder på at nye videoorienterte tjenester vil øke etterspørselen etter båndbredde i langt høyere tempo enn veksten i tilgjengelig kapasitet.
Derfor må det tenkes nytt rundt hvordan trafikken skal prioriteres når båndbredden ikke strekker til. FCC-reglene sies å åpne, på visse betingelser som ikke er kjent i detalj, for at innholdsleverandører skal kunne betale ekstra for å få plass i en hurtigfil på operatørens digitale motorvei. Betingelsene skal gjøre det lettere å inngå slik avtaler innen mobilt bredbånd enn overfor fastnett. Med andre ord: Verizon skal kunne ta seg betalt av Google for å sikre at Youtube alltid når fram til abonnentenes mobiltelefoner.
Hvordan dette vil slå ut i praksis, er helt uvisst. De foreslåtte kjørereglene skal omfatte en bestemmelse som gjør at slike avtaler må godkjennes av FCC, og at allmennheten skal gis innsikt i betingelsene. FCC advarer at de vil være svært restriktive og ikke uten videre innvilge slike søknader. Denne holdningen øker sannsynligheten for at de nye kjørereglene vil utfordres i rettssystemet. Det gjør også det faktum at håndhevingen av reglene tydeligvis er overlatt til skjønn. For eksempel heter det at «urimelig diskriminering» av andre innholdsleverandører er forbudt. Oppstår det strid, vil ikke FCC få det siste ordet i å definere hva som er «urimelig» i en gitt situasjon.
Noen skremsler ser ut til å være avverget.
Det er for eksempel forbudt i henhold til de foreslåtte kjørereglene for en mobiloperatør å blokkere alternativ telefoni som Skype eller Windows Live Messenger. Men blir det for trangt i det mobile bredbåndet, kan man vanskelig forestille seg at en mobiloperatør vil prioritere slike tjenester framfor sine egne.
Forbrukerorganisasjoner og den amerikanske bibliotekforeningen American Library Association, står beinhardt på prinsippet om lik tilgang for alle, og går følgelig mot enhver tanke om å innføre bompenger for hurtigfiler. De har imidlertid ikke fremmet noe alternativt forslag til det praktiske problemet om trafikkprioritering.
Den mektige nasjonale operatøren AT&T, hvis innflytelse skal ha medvirket til at FCC-vedtaket framstår som et kompromiss, sier en erklæring at de nye FCC-reglene ikke er ideelle, men at de skaper den nødvendige ro i markedet. Verizon holder fast ved at reguleringen er overflødig.
Lobbygruppen Information Technology Industry Council (ITI) som på vegne av sine 44 medlemmer hvorav Apple, IBM, Microsoft, Intel, Cisco, HP, Dell og Oracle, har arbeidet iherdig for å få FCC til å gi slipp på nettnøytralitet, om ikke i ord så i praksis, uttaler at FCC-vedtaket bevarer Internettets åpenhet og potensial.
– Som jeg har sagt tidligere kunne ikke noe utfall tilfredsstille alle interessenter i denne debatten. Men framskritt må seire over stillstand, og det vi ser med dagens vedtak er framskritt, sier ITI-sjef Dean Garfield.
Han legger til at FCC-vedtaket sikrer «vedvarende fornyelse og investering i Internett» og at ITI og dens medlemmer nå er glad for at bransjen og politikere kan gå sammen om å utvide og forbedre tilgangen til bredbånd for alle amerikanere.
Uttalelsene sender et tydelig signal til den republikanske opposisjonen om at næringslivet helst ser at det ikke skapes noen videre politisk storm rundt nettnøytralitet.
Les også:
- [11.04.2011] Obama-veto kan redde nettnøytralitet
- [21.12.2010] – Kan åpne for forbud mot Skype
- [23.08.2010] Mektig samling mot nettnøytralitet
- [10.08.2010] Krever unntak fra nettnøytralitet
