Forskere ved IBM Labs har siden 2007 laget en liste som kalles Next 5 in 5. Den består av fem innovasjoner som forskerne mener har potensial til å endre måten mennesker jobber, lever og leker i løpet av de neste fem årene. Listen er basert på sosiale og markedsmessige trender, i tillegg til kommende teknologier som IBM jobber med i selskapets laboratorier.
IBM introduserer begrepet «citizen scientist». Hver og en av oss går rundt med stadig mer avanserte mobiltelefoner, som kan brukes til langt mer enn å ringe og å sende tekstmeldinger. Ikke minst det økende utvalget av sensorer i mobilen med eller uten brukerinnvirkning kan brukes til å samle inn data som kan få stor betydning for forskere. IBM ser også for seg at kombinasjonen av geotaggede fotografier som lastes opp av mobilbrukere til spesielle tjenester kan gi en helt ny oversikt over alt fra insektsutbredelse til skadeomfanget etter et jordskjelv. Også biler og andre mobile enheter kan utstyres med lignende sensorer.
IBM mener at holografiske gjengivelser av personer og gjenstander i sanntid vil bli kunne bli utbredt innen 2015. Det vil gjøres mulig ved hjelp av miniatyrisering av holografiske kameraer, slik at de for eksempel vil kunne få plass i mobiltelefoner. IBM-forskerne mener dette vil åpne for helt nye måter å samhandle med venner og kolleger som befinner seg på helt forskjellige steder i verden.
Selv om det gjøres mye for å gjøre de integrerte kretsene i mobile enheter mer energieffektive, så bidrar stadig nye bruksområder for blant annet smartmobiler til økt strømforbruk. Det er ikke uvanlig at en batteriet i en smartmobil må lades opp bortimot daglig.
IBMs forskere mener at vi innen 2015 vil oppleve nærmest en revolusjon i batteritiden. Kombinert med ytterligere framskritt innen brikketeknologi, vil kommende batteriteknologier bidra til at enheter kan brukes omtrent ti ganger så lenge som i dag, før batteriet må lades opp på nytt.
Blant annet nevnes et nytt batteri som tar i bruk oksygen fra luften for å levere strøm. Oksygenet vil da reagere med et metallisk materiale i batteriet. Forskerne mener dessuten at småelektronikk som mobiltelefoner i større grad vil kunne ta i bruk statisk eller kinetisk energi, for eksempel ved å gni mobilskjermen mot jakkeermet.
IBM mener at langt mer av varmeenergien fra datasentere vil kunne brukes til noe nyttig, i stedet for bare å bli sluppet ut i atmosfæren. Dette vil enklere kunne åpnes ved i større grad å ta i bruk vannkjøling, som om vinteren kan brukes til å varme opp bygninger og om sommeren kan brukes til å drive luftkondisjoneringsanlegg.
Den femte innovasjonen IBMs forskere har med i listen, dreier seg om veitrafikk. Mens dagens mest avanserte navigasjonsenheter kan foreslå omkjøringer basert på trafikkmeldinger om blant annet køer, vil kommende systemer i langt større grad ta utgangspunkt i trafikantenes reisemønstre og atferd. Systemet vil kunne forutse køer allerede før de oppstår og gi hver enkelt sjåfør personlige kjøreruter. Informasjon om blant annet trafikkulykker, ledige parkeringsplasser, veiarbeid, statistikk om når innbyggerne begynner og slutter på jobben, lokale begivenheter og informasjon om alternativ transport kan kombineres med tidspunkt og dato, bilistens posisjon og reisemål for å beregne den til enhver tid mest effektive ruten.
Informasjon om de tidligere Next 5 in 5-listene finnes her. I 2007 så IBMs forskere for seg at man innen 2012 blant annet vil bruke mobiltelefonen som elektronisk lommebok og billettholder, at leger vil ha en tredimensjonal avatar av sine pasienter for visualisering av passientjournalen, husholdsningsapparater som kan skrus på eller av via Internett eller med mobiltelefonen, samt virkelig gode sporingssystemer for mat, slik at forbrukerne helt i detalj kan få vite under hvilke forhold for eksempel maisen man kjøper, har blitt dyrket og transportert.
Bortsett fra den elektroniske lommeboken, som nå har potensial til å kunne bli utbredt hjelp av teknologi som Near Field Communication (NFC), er det ingen av det ingen av de andre spådommene som ser ut til å bli oppfylt innen to år. I Norge får leger fortsatt pasientopplysninger på diskett.
