Før jeg går inn på de problemer som direkte relaterer seg til den nye standarden, vil jeg kort kommentere Lendas syn på hva som er statlige oppgaver.
Er tildeling av domenenavn en statlig oppgave?
Lenda setter spørsmålstegn ved om et privat organ (som Norid) bør ha retten til å registrere domenenavn under .no. Lenda tar til orde for at dette er en "statlig oppgave". Post- og teletilsynet vil avvise dette.
-
Les også:
- Blir det nye domenekonflikter?
Norid har ikke, som Lenda hevder, "fått som oppgave å administrere registreringen av domenenavn i Norge". I alle fall har de ikke fått denne retten av norske myndigheter! Norid har mottatt sin kompetanse som registerenhet for .no fra ICANN, den internasjonale organisasjonen som har det globale ansvaret for blant annet nasjonale landkodetoppdomener.
Samtidig er det klart at myndighetene i Norge, fordi domenenavn under .no er en viktig ressurs som angår mange i vårt land, har et overordnet ansvar for å sørge for at en registerenhet handler innenfor visse rammer ved utøvelsen av denne kompetansen. Dette ansvar og denne retten er i dag hjemlet i teleloven § 3-2. Myndighetene ser det imidlertid ikke slik at de har delegert sin kompetanse til Norid. Registerenheten ”blir holdt i ørene”, fordi de nå engang opererer innen norsk jurisdiksjon. Men det utøves ingen statlig oppgave. Norid driver derimot privatrettslig virksomhet innenfor statlige rammer. Sammenlign det gjerne med å importere en helt spesiell bil til Norge. Også bilimportører må holde seg innenfor visse rammer satt av myndighetene for å kunne utøve sin virksomhet.
Jeg anbefaler for øvrig interesserte å lese rapporten ".no eller aldri", som finnes på tilsynets hjemmesider, www.npt.no, hvor man vil finne nærmere begrunnelser for denne tankegangen.
Vil innføring av nasjonale bokstaver i domenenavn medføre flere konflikter?
Bakgrunnen for at det opp til i dag kun har vært det latinske alfabetet som har vært benyttet globalt, er at domenenavnsystemet må være likt over hele verden for at det skal fungere internasjonalt. Det er derfor duket for atskillige tekniske og juridiske utfordringer når domenenavn med latinske, kyrilliske og kinesiske og arabiske tegn innen overskuelig fremtid skal fungere om hverandre.
Med den nye standarden er dette altså mulig. Men det betyr ikke at alle disse alfabetene nødvendigvis må innføres i Norge. Lenda har helt rett i at det ikke må glemmes at norske særtegn vil være mest praktisk innen Norge, og ikke så praktisk for dem som skriver e-post til Norge. Det er derfor riktig som Lenda sier. Norid har etter råd fra Norpol1 kommet frem til at det er fornuftig å legge en viss begrensning på hvilke alfabeter det vil være naturlig å benytte i Norge. Forslaget Norid har lagt ut på sine hjemmesider, www.norid.no, går inn for å begrense omfanget til de offisielle norske skriftspråkene: bokmål, nynorsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.
Peter Lenda uttrykker bekymring for at en utvidelse av navnerommet vil føre til flere domenekonflikter. Han tolker Norids forslag slik at partene i en eventuell konflikt må løse denne gjennom forhandlinger eller i rettsapparatet. Det er i denne sammenheng verdt å nevne at myndighetene nylig har hatt et forslag til ny domeneforskrift ute på høring, og at Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet i disse dager legger siste hånd på verket etter å ha tatt hensyn til de innspill som kom fra aktørene i høringsrunden.
Uten å si for mye om hva som blir det endelige resultatet, ligger det klart an til at det blir etablert en "domeneklagenemnd" som skal kunne behandle klager fra tredjemenn over at en innehaver av et domenenavn urettmessig har skaffet seg denne retten. Intensjonen er at en slik klagemulighet skal redusere behovet for å bringe saken inn for et allerede overbelastet rettsapparat. Det ligger også en meglingsmulighet i forslaget, og myndighetene er av den klare oppfatning at dette på sikt vil kunne redusere domenepirateri. Det fremgår også av de innspill vi har fått fra høringsinstansene at samtlige stiller seg positivt bak et slikt klageorgan.
Men prinsippet ligger fast. Fremdeles er det slik at en innehaver av et domenenavn ikke har større rett enn han hadde før han fikk registrert domenenavnet. En søker skriver under på en egenerklæring om at han ikke handler i strid med andres rettigheter ved å søke om dette domenenavnet. Hvis derfor en organisasjon som ikke er Lægeforeningen søker "lægeforeningen.no" og får det, gir det ikke organisasjonen noen større rett enn før. Lægeforeningen kan gå til domeneklagenemnda for å kreve navnet tilbake. Når særnorske tegn innføres skal det derfor ikke være nødvendig for alle virksomheter som har æ, ø eller å i sitt firmanavn å sikre seg på nytt mot domenenavnspirater, dersom de ikke ønsker å benytte domenenavnet selv.
Når det gjelder innføring av nye bokstaver i domenenavn, er nemnden derfor etter myndighetenes oppfatning et viktig element for å redusere domenepirateri. Det er Post- og teletilsynets oppfatning at denne nemnda skal være på plass før registrering av navn med nye bokstaver tillates.
Hva er den beste overgangsordningen?
Lenda påpeker at potensialet for konflikter er størst i forbindelse med overgangsprosessen. Det blir derfor sentralt hvordan overføringen besluttes gjennomført. Han anbefaler en såkalt "sunrise" periode, eller en "forperiode", der de organisasjoner som har et navn med æ, ø eller å får "sitt" navn først. Tanken er ikke ny, og den er blant de muligheter som vurderes. Og ideelt sett høres dette fint ut. Men i realiteten er det ikke så sikkert at det er like enkelt. Lenda trekker frem "Lånekassen" som eksempel. Ja, det finnes kanskje bare én lånekasse eller ett "Kværner", og da er denne metoden grei. Men det finnes opptil flere organisasjoner som for eksempel heter noe med "Åsa"-.
I dag er "aasa.no" registrert på et selskap som ikke har "Åsa" i sitt firmanavn. Men det er flere andre selskaper som har det, for eksempel "Åsa Lomper", "Åsa Kurs og Feriested" og "Åsa Trehvit Kontor". Hvis systemet med å ha en "forperiode" velges, må det avgjøres hvem som skal ha rett til å registrere navnet "åsa.no"? Hvem har best rett? Det selskapet som fra før har registrert "aasa.no", eller et av de andre selskapene som også har en legitim rett til å ha et domenenavn som inneholder deler av deres firmanavn og som kanskje nå har en sjanse til å få et domenenavn som passer til bedriftens navn? Det er mange muligheter, og minst like mange muligheter for å trå feil.
Når vi kommer til de generiske navnene, blir det enda vanskeligere. "Blåbærsyltetøy.no" kan være registrert som "blabarsyltetoy.no", eller "blaabaersyltetoey.no" eller "blabaersyltetoy.no" osv. Hvem er i så fall rette innehaver av "Blåbærsyltetøy.no"?
En "forperiode" for rettighetshavere vil i svært mange tilfelle føre til en konkret vurdering.
Utøvelse av skjønn blir lett resultatet hvis det foreligger flere legitime rettigheter. Der det foreligger mange legitime interessenter til samme gode, kan loddtrekning være en mulig vei. Myndighetene har for øvrig god erfaring med denne metoden, da den ble anvendt med godt resultat og få konflikter ved den siste liberaliseringen av navnepolitikken. Det er følgelig mange gode argumenter som taler for loddtrekking.
Lenda har for øvrig helt rett i at ovennevnte forslag fra Norid kun er et forslag. Det er lagt opp til en åpen høring frem til 22. april 2003 og alle innspill vil bli vurdert for avgjørelse tas.
Veien videre
Som tidligere gjort rede for, er arbeidet med å bekjempe domenenavnspirateri kommet et godt stykke videre med den planlagte domeneklagenemnda. Og myndighetene vil legge vekt på at denne er i drift før "frislipp" av de "nye" bokstavene. Vi har stor tro på at dette vil begrense de uheldige virkningene ved tildeling av nye domenenavn med særnorske bokstaver, uansett hvilken metode som til slutt velges.
1Norids Politiske Råd, hvor representanter fra internettsamfunnet og myndighetene sitter.
