ORLANDO, FLORIDA (digi.no): Alistair Rennie tok hardt i da han åpnet Lotusphere, IBMs store kundearrangement innen sosial programvare og samhandlingsløsninger, i Orlando i dag. Sjefen for IBMs varemerke Lotus sa ikke bare – om et arrangement som siden 1990-tallet har framhevet bruken av datanettverk til kommunikasjon, samarbeid og samhandling – at «dette kan bli det viktigste Lotusphere noen sinne». Han la til:
– Vi er midt i en stor endring i hvordan verdier skapes. Det er i ferd med å oppstå et nytt forhold mellom næringsliv og teknologi. Vi har fått en sosial modell med muligheter til å løse problemene som holder bedriftsledere våkne om natta.
Dette er store ord fra et selskap som i over et tiår har tilbudt:
- e-post
- gruppevare
- lynmeldinger
- ad hoc opprettelse av felles nettsteder for begrensede grupper med tjenester som fildeling, nettmøter, kalenderdeling og så videre
- løsninger for løpende å spore hvem som vet hva i en organisasjon
- løsninger for å spore hvorvidt de som er oppført på en gitt kontaktliste er ledige, kan ringes til, er mottakelig for lynmeldinger og så videre
- løsninger for åpne og lukkede debattfora
kort sagt alt som i dag oppfattes som «sosiale tjenester». Alt IBM Lotus har gjort gjennom over ti år, og som de ennå ikke er ferdige med, er nå forfremmet til en ny «sosial modell» for forretningsdrift, og til et nytt forhold mellom næringsvirksomhet og teknologi.
– Vi er på terskelen til en femte fase innen IT-utviklingen, sa Rennie.
De fire foregående er stormaskinen, avdelingsvis databehandling (altså minimaskinen med flerbruker kontorløsninger), pc-en og Internett.
– Den femte er «social business».
Derav IBM Lotus' nye slagord, «Get social, do business».
Denne måten å se historien på, gir retoriske fordeler. Ifølge Rennie har alle spådommer om epokegjørende teknologiers gjennomslagskraft i perioden før de slo gjennom, undervurdert styrken i omveltningen. På 1950-tallet tenkte IBM-sjef Thomas Watson tenkte seg muligheten av at det kunne være etterspørsel etter kanskje fem datamaskiner verden over. DEC-sjef Ken Olsen som ledet minimaskinrevolusjon var minst like tilbakeholden over PDP-systemenes potensial. Bill Gates sa tidlig på 1980-tallet at ingen ville noen gang trenge en pc med mer enn 640 kilobyte minne. Og så videre.
– Derfor må dere ikke være overrasket over at det vil finnes folk som ikke tror på sosial programvare, sa Rennie.
Underforstått: Vi i denne forsamlingen tror.
Fire forhold gir Rennies påstand ny tyngde.
Det ene er at et av de fremste fenomenene i den erkjente «forbrukerliggjøringen» av IT er nettopp sosiale tjenester. Folk som er vant med at alle venner er på Facebook, har problemer med å forsone seg med at kolleger ikke kan følges like effektivt i det digitale rom.
Det andre er at IBM har greid å gjøre løsningene sine brukervennlige både for brukerne og for IT-avdelingene som skal legge dem opp. De bygger på åpne standarder og er forsynt med programmeringsgrensesnitt som forenkler integreringen i eksisterende systemer. IBM lover at dette skal fortsette, dels gjennom utbygging av LotusLive i nettskyen, dels gjennom tilrettelegging for miljøer som ikke ønsker seg bort fra Microsoft Exchange og Sharepoint selv om de vil gjøre seg mer sosiale.
Det tredje er at IBM har fornyet seg ved å ta sin egen sosiale medisin, samtidig som de har fått flere kunder til å slå følge, og at seriøse undersøkelser påviser at de «sosiale bedriftene» er mer framgangsrike enn de andre.
Det fjerde er at IBMs teknologi ikke lenger er bundet til pc-er og ikke lenger gjør for eksempel Notes-klienten til et ufravikelig krav. Man kan ta i bruk teknologien deres uten Notes: Stadig mer kan ordnes gjennom en nettleser. Man kan ta den i bruk uten pc: Stadig mer kan gjøres mobilt. IBM påstår å ha det bredeste tilbudet av sosiale forretningstjenester til mobile klienter, med støtte for ikke bare iPad, iPhone og Android, men også Nokia og RIM – også det nye nettbrettet Playbook. (Mer siden om hvorfor Windows mangler.)
IBM har de siste årene bygget opp interne sosiale nettjenester som har snudd opp ned på vante arbeidsmønstre, og frigjort skaperkraft og innsatsvilje.
IBM har pleiet et stort antall nøkkelkunder.
På åpningen av Lotusphere fikk Rennie en rekke av disse til å stå på scenen og bistå i forkynnelsen: den tyske kjemigiganten BASF, det internasjonal IT-tjenesteselskapet CSC, det belgiske konglomeratet innen bank og forsikring KBC, den internasjonale teleoperatøren AT&T, den australske fotballigaen («Aussie Rules») AFL, den kanadiske Blackberry-leverandøren RIM, den kanadiske storbanken Royal Bank of Canada, helseforsikreren Blue Cross and Blue Shield of Massachusetts.
Historiene disse fortalte var forbausende like. De har tatt i bruk løsninger som gjør det enklere for ansatte å kontakte hverandre, samtale, utveksle erfaringer og kunnskap, finne fram til kunnskap om hverandre, opprette samarbeidsgrupper, ta initiativ til nye prosjekter, opprette dialog med kunder, dokumentere nye strømninger i markedet, mobilisere internt for å møte disse behovene og så videre. Det har ikke bare gjort de ansatte lykkeligere og mer effektive. Det har også gjort dem rikere.
Ifølge Rennie har bruken av sosial programvare gjort organisasjonene mer engasjerte, mer gjennomsiktige og framfor alt smidigere. I stedet for å reagere overfor samtidens stadig mer komplekse utfordringer med angst og tapt nattesøvn, gir sosial programvare en mulighet til å tjene på det komplekse.
Å tjene på det komplekse er tittelen IBM har satt på 2010-utgaven av sin årlige undersøkelse av globale ledere: Capitalizing on Complexity. Her dokumenteres de økonomiske fordelen ved satsingen på sosial programvare. Undersøkelsen slår blant annet fast at 57 av selskapene som har investert i sosiale forretningsverktøy har prestert over gjennomsnittet i sin bransje. Av de som bruker sosiale forretningsverktøy presterer 44 prosent over gjennomsnittet. 28 prosent presterer under gjennomsnittet.
På pressekonferansen etter åpningen viste Rennie at han hadde tenkt gjennom motforestillinger som digi.no formulerte i sitt spørsmål.
Undertegnede pekte på at sosiale medier ikke bare fremmer samarbeid, de fungerer også politisk. Det er lettere å organisere demonstrasjoner med Facebook, men det er også lettere å slå ned på opposisjonen, fordi man alltid kan dokumentere nøyaktig hva hver og en sier. Hvilke erfaringer har man med bruken av sosiale forretningsverktøy når det oppstår spente situasjoner i organisasjonen?
– To ting er maktpågivende, svarte Rennie. – Det må være klare kjøreregler for hvordan man opptrer, og disse reglene må respekteres også oppover i hierarkiet. Ledelsen må være innforstått med at gjennomsiktighet kan til tider være svært ubehagelig, men at det er en forutsetning for framgang. Gjennomsiktige organisasjoner gjør det rett og slett bedre enn andre.
Misbruk av sosiale medier til å kue opposisjon er altså å undergrave lønnsomheten. Alle synspunkter må fram dersom man skal finne den riktige retningen å dra skuta i. Hierarkiske modeller som ikke fremmer forretningen, står for fall, og de vil falle raskere i bedrifter som tar sosiale verktøy i bruk.
Er dette virkelig en ny epoke? Eller er det en mengde brikker som endelig faller på plass?
Les også:
- [02.02.2011] Nye muligheter for Notes og Domino
- [01.02.2011] Fnyser av Windows Phone
- [31.01.2011] Viktige partnere til IBMs nettsky
