Datatilsynet har vært steile motstandere av datalagringsdirektivet (DLD). Men nå firer de på kravene, samme dag som behandlingen av det omstridte lovforslaget starter i Stortinget.
Ifølge Aftenposten er Datatilsynet nå villige til å diskutere om nettleverandører kan pålegges å lagre kundenes IP-adresser.
- Det er en vesensforskjell mellom det å identifisere hvem som står bak en IP-adresse og det å ha en total kartlegging av hvem som snakker med hvem, når og hvor den enkelte borger fysisk befinner seg til enhver tid, sier direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon til avisen.
Etter norsk personvernlovgivning er en IP-adresse per definisjon en personopplysning, som det ikke er lov å lagre. Datatilsynet har til nå likevel godtatt at aksessleverandører kan lagre dette i opptil 21 dager av drifts- og faktureringshensyn.
- Hvis politiet kan dokumentere at lagring av IP-adresser er avgjørende for å forhindre spredning av overgrepsbilder, er vi villige til å diskutere en lagringsplikt, selv om dette prinsipielt er meget utfordrende, sier Thon til Aftenposten.
Thon sier videre at lagringstiden må være basert på et faktisk behov, og ikke settes lengre enn strengt nødvendig.
Statssekretær Terje Moland Pedersen i justisdepartementet sier til avisen at han er glad for at Datatilsynet erkjenner politiets behov, men synes forslaget er prinsippløst.
- Det kan virke som tilsynet har én agenda; å kjempe mot Regjeringens lovforslag. Jeg synes det er underlig at Datatilsynet plutselig «tilbyr» politiet utvidet lagring, sier Moland Pedersen.
Situasjonen rett før DLD-behandlingen tiltar på Stortinget er uavklart.
Arbeiderpartiet må få hjelp av minst 21 av Høyres 30 representanter for å vinne frem med et ja til direktivet. Foreløpig er bare tre Høyre-representanter åpne motstandere av DLD. De øvrige partiene avviser direktivet.
Les også:
- [11.03.2011] – Det er feil tidspunkt å vedta DLD på nå
- [28.02.2011] Innspurt for Høyres DLD-valg