– Beklager, fila er utlånt.
Denne lett absurde setningen kom i en presentasjon som Dag Erlend Lohne Mohn holdt under E-lånkonferansen for bibliotekarer på Hamar for litt under ett år siden.
Lohne Mohn er rådgiver ved Buskerud Fylkesbibliotek. Han jobber for å få til en fornuftig ordning med forlagene som gjør at du og jeg kan skaffe oss tilgang til e-bøker uten å betale hundelapper for hver tittel.
Forlagene og bibliotekene er imidlertid ikke enige om hvordan e-bøker skal lånes ut.
– Vi mener at forlagene må slutte å tenke eksemplarer og i stedet ta betalt for hvert utlån. Man kan begrense utlånstiden, for eksempel til fire uker, men da uten å begrense tilgangen til selve boka for publikum sier Lohne Mohn til digi.no.
Det er så langt bare Cappelen Damm blant de store norske forlagene som utgir e-bøker. Det vil i praksis si at det bare er bøker fra dette forlaget som er tilgjengelig i vårt gryende, nasjonale digitalbibliotek.
Og Cappelen Damm vil ha det slik at hvert bibliotek får maks 15 bøker til utlån. Om du er nummer 16 i rekka, må du med andre ord pent vente til en av de 15 er tilbake på e-bokhylla.
Så ja, «fila er utlånt».
– Heldigvis betaler vi bare for de bøkene vi har lånere til. Så vi trenger med andre ord ikke kjøpe 15 eksemplarer om bare tre er interessert i å låne, forklarer Lohne Mohn.
Biblioteket bruker kopisperre (DRM) fra Adobe, og du må dermed opprette en Adobe-ID før du låner. Bøkene kan lastes ned og leses på Bluefire (pc, iPad, iPod, Android) og andre lesere som er kompatible med Adobes DRM-løsning.
Biblioteket låner også ut lesebrett.
HER finner du for øvrig detaljene om hvordan du låner bøker via Buskerud Fylkesbibliotek.
Alle lån er naturligvis gratis fra brukernes side. Det er bibliotekene som må betale for bøkene. Og bibliotekene er igjen finansiert med skattepenger. Det er med andre ord du som betaler likevel, om enn indirekte.
I Sverige betaler bibliotekene 20 kroner per utlån. Det kan det fort bli penger av. Spørsmålet er likevel om det ødelegger for salget når alle kan låne uten å stå i kø, og dermed slipper å kjøpe.
Mohn tror ikke det.
– Folk kjøper ofte bøker som de ikke leser med én gang, men som de sparer til de har tid. De vil også gjerne ha boka tilgjengelig når de måtte ønske. Lån på biblioteket gir begrensinger, samtidig som boka gjøres tilgjengelig for de som ikke har råd til å kjøpe den, sier rådgiveren.
Samtidig er store deler av den klassiske litteraturen (den som ikke lenger har opphavsrett) gratis tilgjengelig på nettet. Ibsen & co er tilgengelige takket være det såkalte Runeberg-prosjektet, som mer en del av Gutenberg-prosjektet som ble startet så tidlig som i 1971.
Siden har Google tatt på seg oppgaven som verdens bibliotekar, ikke uten hyl og skrik fra forlagene.
Og endelig har vi Amazon, som tar 12 dollar (om lag 67 kroner) for nye titler i Kindle-formatet, som i likhet med den norske bokbransjens ePub-format kan leses over alt (med unntak av Amazons egen Kindle-leseren, som ikke takler ePub med DRM).
Så har vi naturligvis piratene, som sørger for at verdens besteselgere (i hvert fall de som finnes på engelsk) kan lastes ned gratis (og ulovlig, skylder vi å gjøre oppmerksom på) via fildelingsnettene – akkurat som musikk, film, spill og programvare.
Bøker er med andre ord mer tilgjengelig enn noensinne, og mye tyder på at leselysten er økende. Samtidig prøver Cappelen Damm å selge deg e-bøker som ligger en hundrelapp under prisen på nye, innbundne bøker (i praksis rundt 250 kroner). Riktig nok har de tilbud på såkalte e-pocket bøker til 99 kroner, og utenlandske titler helt ned i nesten Amazon-pris (79 kroner). Og Torgrim Eggens roman Trynefaktoren er før øvrig lagt ut gratis for å markedsføre e-boka.
Spørsmålet er om dette er nok til å få engelskkyndige e-boklesere som er vant til rimelige bøker til å kjøpe norsk.
Kilder:
BBC.com
ebok.dbib.no
Teleread.com
