Danmark var svært tidlig ute med å implementere EUs datalagringsdirektiv (DLD). I Danmark kalles denne ordningen for «Antiterrorpakke 2», og den går et godt stykke lenger enn det EUs direktiv krever og det som er vanlig i andre land som har innført direktivet.
Blant annet lagres hver informasjon av IP-økter. I praksis betyr dette at hver 500. IP-pakke lagres, i tillegg trafikkopplysninger for Internett og mobilnettet, samt opplysninger om brukerens tilgang til Internett. Dataene blir lagret i et år.
I et intervju med Berlingske forteller Jakob Willer, direktør i bransjeforeningen Telekommunikationsindustrien i Danmark, at danske nett- og teleoperatører foretok omtrent 550 milliarder registreringer av tele- og internettrafikk i fjor.
Dette tilsvarer omtrent 100 000 registreringer per innbygger og er en vekst på 15 000 årlige registreringer siden 2008. Da loven ble vedtatt i 2006, var det ventet at det ville registreres 15 000 poster per borger i året.
I likhet med det som planlegges i Norge, er det telekombransjen som får regningen. Denne faktureres videre til kundene. Willer anslår at driftsomkostningene er på 50 millioner danske kroner i året – omtrent en tikroning per person.
Det er lagringen av IP-økter som har medført den største økningen. Her lagres blant annet informasjon om hvilke nettsteder som besøkes og når. Ifølge Willer logger nettilbyderen TDC nå omtrent 600 millioner IP-pakker i døgnet.
Informasjon om Internett-oppkoblinger og hvem som ringer hvem lagret danske operatører også før ordningen ble innført i 2007.
Men til tross for at lagringen av IP-pakkene utgjør godt over halvparten av den samlede mengden registreringer, er det heller sjelden denne informasjonen blir brukt. Ifølge Willer dreier det seg at politiet får kjennelse til å få utlevert denne typen opplysninger et par hundre ganger. Telefonregistreringene blir langt hyppigere brukt.
Ifølge Berlingske er det politiske partier som nå ønsker å få mer innblikk i hva politiet faktisk bruker disse store datamengdene til, og hvilken type saker tilfellene handler om. Men det ser ut til at debatten mest handler om ressursbruken, og i mindre grad om personvernet til brukerne.
Det danske folketinget skal etter planen evaluere loggingsreglene i neste periode, i etterkant av at EU evaluerer datalagringsdirektivet. Men rapporten fra EU har blitt utsatt flere ganger. En foreløpig utgave av rapporten ble lekket i fjor. Den påpekte at det ikke finnes bevis for at DLD bidrar til å redusere kriminalitet eller øke oppklaringsgraden.
Les også:
- [11.02.2013] Dansk datalagring en flopp
- [24.06.2011] Vil forby anonym nettbruk
- [21.12.2010] Lagrer 82 000 DLD-poster per danske i år
- [15.04.2010] DLD gir ikke mindre kriminalitet
