Direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge, Hallstein Bjercke, frykter dyr, dårlig og vanskelig gjennomførbar implementering av EUs datalagringsdirektiv (DLD) i Norge. Han mener avtalen som Høyre og Arbeiderpartiet inngikk i går etterlater bransjen flere spørsmål enn svar.
– En samlet næring har sagt at vi ikke ønsker datalagringsdirektivet og vårt viktigste krav i høringen var at Norge må avvente EUs evaluering av datalagringsdirektivet før implementeringen behandles i Stortinget. Dette punktet har Høyre og AP glatt oversett, tiltross for lovnader om det motsatte for kort tid tilbake, sier Bjercke.
Han er ikke imponert over avtalens utvidede krav til sikring av data, som nettsperre, logging av tilgang til personregistre, kryptering og klarering av personell. Ifølge Bjercke virker de «dyre, teknisk kompliserte og lite treffsikre».
– Det kan synes som man har vært mer opptatt av symboler enn å sørge for treffsikker og effektiv sikring av datalagringen.
Bjercke mener at dersom disse punktene tolkes strengt, vil det være tilnærmet umulig å implementere avtalen. Det vil også bli svært vanskelig å drifte telekomnett i Norge.
– Vi kan risikere at selskapene må operere med doble databaser, noe som vil øke kostnadene men ikke sikkerheten. Kravene minner om dem den tyske forfatningsdomstolen satte i Tyskland, som har ført til at implementeringen der har stoppet helt opp.
Et annet åpent spørsmål er hvem som skal betale for den utvidede lagringen og de pålagte sikringstiltakene. Næringen krever at det offentlige må ta regningen, men avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet tar ikke opp dette punktet.
– Dette er et offentlig pålegg for å dekke det offentliges behov for data, sier Bjercke.