Kameratene Bill Gates og Paul Allen startet i 1975 Micro-Soft, som bedriften opprinnelig het.
Historien er kjent: Sammen stiftet de det som ble en av historiens mest vellykkede pengemaskiner. Suksessen førte begge høyt på listen over verdens rikeste.
Pauls formue ble skapt først etter at Microsoft gikk på børs i 1986, tre år etter han forlot selskapet. Allen har blitt beskrevet som «den tilfeldige milliardær» fordi han nøt fruktene av andres arbeid etter at han sluttet.
De to medgründerne har siden vært venner, og opptrådd smilende i hverandres selskap i offentligheten ved en rekke anledninger.
Forholdet dem imellom var imidlertid langt mer turbulent enn det som har vært kjent til nå.
Det går frem av uttrekk fra Allens kommende selvbiografi «Idea Man: A Memoir by the Cofounder of Microsoft», som bladet Vanity Fair har publisert.
Her tegnes det et lite fordelaktig bilde av Gates, som helt fra starten skal ha konspirert for å tuske til seg mest mulig av virksomheten. Eller «rip me off», som er uttrykket Allen bruker i boka.
Slik fikk Bill 64 prosent
Opprinnelig antok Allen at kameraten og han ville dele selskapet likt 50-50, men slik gikk det ikke.
«Bill hadde andre tanker» og ba om 60 prosent, under påskuddet at han hadde gjort mer av programmeringsjobben, skriver han.
Dette gikk Allen med på, men kort tid senere, etter å ha tjent 175.000 dollar på å lisensiere BASIC til NCR Corp, krevde Gates ytterligere fire prosent.
Det virker ikke som Allen helt forsto bakgrunnen for det nye kravet, men han gikk likevel med på avtalen. Senere begynte han å tenkte mer på hvorfor Gates hadde endt opp med å eie 64 prosent.
Konklusjonen hans var at Bill måtte ha tenkt «Hva er det maksimale jeg kan klare å få?».
- Jeg tror Bill visste at jeg ville ha nektet en 2:1-fordeling og at 64 prosent var akkurat så langt han kunne tøye strikken, mener Allen.
Paul skriver at mens han selv hadde lært at en avtale er en avtale, og at ditt ord er et løfte, var Bill mer fleksibel: «Han mente det var greit å reforhandle avtaler helt til de var endelig signert».
Steve Ballmer ble ansatt for å lede forretningsdelen av Microsoft i 1980, en mann Gates rakk å bli kjent med på Harvard før han hoppet av studiene sine.
- Helt utrolig!
To år senere ble Allen rammet av lymfekreft. Mens han undergikk strålebehandling skal Allen ha overhørt en samtale mellom Gates og Ballmer, der de diskuterte hans sykdom og manglende bidrag til virksomheten.
Ifølge Allen diskuterte de hvordan de kunne «vanne ut Microsoft-aksjene hans ved å utstede opsjoner til seg selv og andre aksjonærer».
- Jeg braste inn og skrek: Dette er helt utrolig! Det viser ditt sanne vesen, en gang for alle. Jeg sa det til begge to, men stirret rett på Bill.
Allen sier han på dette tidspunktet fremdeles var en aktiv del av selskapets ledelse, selv om han naturlig nok var hemmet av sykdommen.
- Nå forsøkte partneren og kollegaen min å svindle meg. Det var kynisk opportunisme, rett og slett, skriver han.
Etter denne episoden skal Bill ha skrevet et seks sider langt brev, der han unnskyldte seg og understreket hvor verdifullt samarbeidet deres var. Allen skal imidlertid ikke ha latt seg blidgjøre, og sier han ble overbevist om å slutte.
Det er verdt å merke seg at Allen allerede året før bestemte seg for å trappe ned, eller i det minste å ta seg en lang ferie. Det er tidligere skrevet om dette at Allen ikke orket det hektiske livet som virksomheten medførte. I 1981 dro han på jordomseiling. (Les Arild Haraldsens artikkel: For alltid i skyggen av Microsoft).
Etter at Allen ikke lot seg rokke, og beslutningen om å slutte var tatt, skal imidlertid Bill Gates ha gjort et nytt forsøk på å tyne Allen, ifølge den nye biografien.
Allen hevder at Gates forsøkte å kjøpe ham ut gjennom et «skambud» på fem dollar per aksje. Allen krevde imidlertid det dobbelte, noe Gates avslo.
I ettertid førte dette til at Allen kunne innkassere enorme inntekter ettersom Microsoft stadig skuffet inn mer penger.
Hva skjedde med Microsoft?
Deler av boka som kan ha større betydning er Allens harde kritikk av hvordan Microsoft drives i dag, påpeker Financial Times, som har fått tilgang på et utkast av hele biografen som er planlagt utgitt sent i april.
Det vises til at han spør seg «hvorfor et selskap som en gang lå i forkant av teknologien kunne falle så langt bak?».
- Det er et vanskelig spørsmål, med røtter som strekker seg flere tiår tilbake, men jeg mener det koker ned til tre viktige faktorer: størrelse (scale), kultur og lederskap».
Allen hevder at Microsoft ble store uten samtidig å håndtere konsekvensene, og mener selskapet har ansatt for mange halvkompentente mellomledere, er preget av for mye internpolitikk og kjekling mellom ulike avdelinger.
- Windows Vista var den døde kanarifuglen i kullgruven. Hvordan kunne Microsoft tillate at dette skjedde med sitt viktigste produkt, spør han.
Allen er også skeptisk til Microsofts tendens til å følge i andres fotspor, en strategi han forbinder nært med Steve Ballmer.
- Å raskt kopiere mer kreative rivaler kan ha fungert før, men i dag ligger mulighetene hovedsaklig i å utnytte områder som konkurrentene dine ennå ikke har etablert seg i, ikke der de allerede har forskanset seg. Microsoft sliter med å tilpasse seg denne nye virkeligheten. Over tid har kulturen i selskapet stivnet.
Les også:
- [18.03.2003] For alltid i skyggen av Microsoft
