Teletopia-sjef Robert Hercz lover å åpne et tredje norsk GSM-nett "over sommeren". Selskapet skal avholde pressekonferanse klokken 13:30 i dag og før dette vil ikke Hercz svare på noen spørsmål.
Men det er mulig å utlede hva Hercz muligens vil gjøre ved å studere konsesjonskravene.
For Hercz må finne på noe smart skal han klare å konkurrere med de to etablerte gigantene og alle deres markedskanaler. Det er vanskelig å tenke seg noen annen faktor enn pris Teletopia skulle kunne konkurrere på, men her har de en mulighet.
Fordi selskapet ikke har såkalt sterk markedsmakt, kan Teletopia bygge ut et nett som hovedsakelig dekker Stor-Oslo og møte minimumskravene i konsesjonen. Den sier 180.000 mennesker og 8 tettsteder - noe Hercz klarer med et lite antall antenner i Oslo-området og noen omkringliggende tettsteder.
Fordi et slikt nett gir svært mange kunder med få antenner, vil Teletopia kunne holde lavere priser. Telenor og NetCom dekker hele landet med master som i snitt har langt færre brukere per mast.
- Ja, uten sterk markedsmakt kan Teletopia sette priser som er begrenset til geografiske områder som for eksempel Stor-Oslo, bekrefter Eva Hildrum, telesjef i Samferdselsdepartemenet, overfor digi.no.
En slik tjeneste ville trolig kunne gi en fjerdedel av befolkningen billigere mobiltelefoni store deler av tiden. Billigst vil det være å ringe til andre Teletopia-kunder, for ringer man til en NetCom- eller Telenor-abonnent, skal disse selskapene ha en termineringsavgift.
Utenfor sine dekningsområder, skriver Teletopia at selskapet skal kjøpe kapasitet av Telenor slik en utenlandsk teleoperatør gjør. Dette skiller seg fra det videresalget som eksempelvis Sense og Tele2 gjør i dag, forteller Hercz.
Hildrum forteller at Teletopia og BaneTele skaffet seg lisensene for 1800-båndet høsten 2001 da Post- og teletilsynet auksjonerte vekk ledige frekvenser.
Hercz skal ha betalt de 50.000 kronene kontant i en konvolutt den gangen.
Men i tillegg koster 1800 MHz-lisensen 6,4 millioner kroner i året. Fordi Teletopia ikke hadde åpnet noe nett, har selskapet søkt om å slippe å betale i 2001. Denne saken er nå inne til behandling i departementet.
