Hvert år siden 2008 har Nokia Siemens Networks sponset en måling av hvor effektive land er til å utnytte bredbånd. Undersøkelsen er utført av professor Leonard Waverman ved Haskayne School of Business, University of Calgary, i samarbeid med konsulentselskapene Berkeley Research Group og Communicea.
Undersøkelsen bygger på begrepet «anvendbar konnektivitet», definert som en kombinasjon av infrastruktur, allsidig kompetanse, programvare og opplyst bruk som til sammen gjør IKT til en drivkraft for produktivitet og sosioøkonomisk vekst.
Norge var ikke med i den første undersøkelsen fra 2008, som bare dreide seg om 25 land. Året etter ble undersøkelsen kraftig utvidet. Landene ble delt i to grupper, de innovasjonsdrevne økonomiene, det vil si land som USA og EU-medlemmene, og de ressurs- og effektivitetsdrevne økonomiene. Her kom Norge på femte plass i den innovasjonsdrevne gruppen, bak USA, Sverige, Danmark og Nederland.
Les også:
- [28.01.2009] Norge på 5. plass i bredbånd
- [01.02.2008] Amerikanerne flinkest til å bruke bredbånd
Resultatene av årets undersøkelse, fordelt på innovasjonsdrevne økonomier og ressurs- og effektivitetsdrevne økonomier, er gjengitt i denne tabellen, der fjorårets ranking står i en egen kolonne:
For tredje år på rad er altså Norge med blant de fem beste, men landet har ikke greid å holde på fjorårets tredjeplass, og er forbigått av Danmark og Nederland. Ser man på poengsummene, er det klart at i praksis er Sverige og USA på en delt førsteplass, Danmark og Nederland på en delt tredjeplass, og Norge og Storbritannia på en delt femteplass.
Andre bemerkelsesverdige endringer er at Finland har falt fra 6. til 9. plass, og Japan har falt fra 10. til 16. plass, mens Singapore har økt fra 11. til 10., Belgia fra 15. til 11., Tyskland fra 17. til 13. og Frankrike fra 18. til 15. Korea, som har satset mye på utbygging, ser ikke ut til å kunne utnytte sin avanserte infrastruktur, og faller fra 13. til 18. plass.
Denne visualiseringen av hvordan Norge skårer i delmålene i forhold til Sverige, viser at Norge ligger etter på to vesentlige områder: Infrastrukturen er for dårlig, i forhold til både brukere og næringslivet.
Innen de øvrige indikatorene – kompetanse, ferdigheter og infrastruktur i forvaltningen, og kompetanse og ferdigheter i næringslivet og blant forbrukere – er forskjellene mellom Norge og Sverige minimale.
Professor Waverman mener undersøkelsen viser at kunnskapsøkonomien vokser trass i globale økonomiske sjokk.
– Mange avanserte land gjør framskritt innen infrastruktur og bruk av IKT. I utviklingslandene er det store forskjeller, med unntak av sterk vekst innen mobiltelefoni. Det er klart at utviklingsland må sørge for at flere får råd til å bruke IKT. Skal de bli relevante og kompetansedyktige, må terskelen for å ta i bruk IKT senkes, og bruken må opp.
Waverman mener Korea og Japan faller i forhold til Norden og USA fordi IT-investeringer og næringslivets bruk av IKT ikke holder tritt med disse landene. Han mener det er betenkelig at land som Portugal, Italia, Ungarn, Polen og Hellas skårer så lavt som de gjør i årets undersøkelse.
Blant utviklingslandene leder Malaysia for fjerde år på rad. Store land som Kina, og særlig India, ligger betraktelig etter de mindre og rikere asiatiske økonomiene.
Det understrekes at poengsummene i undersøkelsen ikke kan sammenliknes direkte fra år til år.
– Årets Connectivity Scorecard omfatter et bredere utvalg av indikatorer slik at vi fanger opp nye former for IKT-bruk, som nettskyen, mobile datatjenester til bedrifter og IKT-investeringer i helse og utdanning. Vektingene av de ulike komponentene er også oppdatert i stor utstrekning. Utslagene av den nye metodologien er beskjedne for de fleste innovasjonsdrevne økonomiene. Mellom de beste og de dårligste blant de ressurs- og effektivitetsdrevne økonomiene er spredningen økt, forklarer forsker Kalyan Dasgupta i Berkeley Research Group.
Undersøkelsen er gjengitt i sin helhet på connectivityscorecard.org.