Rådgiver og prosjektleder Bjørn Venn har i mange år vært forbundet med fri programvare. Det var han som tok initiativet til opprettelsen av Friprogsenteret.
I sitt virke som IT-strateg for Buskerud og i senere tid Akershus fylkeskommune har han forsøkt å finne gode alternativer til Windows og kontorpakken Office.
OpenOffice og ulike Linux-distribusjoner har vært prøvd ut i skolesektoren, dog uten videre hell. I dag utstyrer Akershus sine mer enn 25.000 elever med hver sin Windows-maskin og Office. Det har sin pris, påpeker Venn.
Sier farvel til Ubuntu
På hjemmefronten har IT-rådgiveren lenge vært en ivrig bruker av fri programvare. De siste fem årene har han installert Ubuntu på alle sine pc-er, både stasjonære, bærbare og minimaskiner. Han har også bistått venner og bekjente med det samme.
Men nå er det slutt.
I et blogginnlegg sier han farvel til Ubuntu. I stedet hilser han Chrome OS velkommen som sitt foretrukne operativsystem.
- Når jeg sier farvel til Ubuntu skyldes det at jeg mener de er på ville veier. Jeg må laste ned gigantpakker med oppdateringer jeg overhodet ikke har bruk for.
- Problemstillingen er den samme med Windows; en tykklient krever altfor mye administrasjon å for å holdes oppdatert, sier Bjørn Venn til digi.no.
Først og fremst er dette et uttrykk for hans personlige preferanser, men Venn har også utformet et innspill til sjefen sin, med ambisjoner om at kommunen på sikt kan få applikasjonene sine levert over nettskyen.
Han foreslår et prosjekt for å avdekke hva Chrome OS innebærer av muligheter for Akershus, særlig med tanke på elever i videregående skole.
Selv tror han Googles nettorienterte tjenesteunivers blir et aktuelt og troverdig alternativ til Microsoft, men først om 3-5 år.
- Altfor mange ser bare begrensningene for teknologien i dag. Vi må kikke på mulighetene som åpner seg, hvis ikke blir vi værende på en markedsdominerende plattform i overskuelig fremtid.
Låner pc av Google
I forrige uke møtte han Googles nordensjef for Google Apps, danske Jesper Stormholt, som er på offensiven og forsøker å selge inn selskapets nettjenester til norske kommuner. Venn har fått låne Googles prototypmaskin med Chrome OS og lar seg begeistre.
- Jeg ble positivt overrasket og er overrasket over hvor langt Google har kommet. Det er egentlig en godt bevart hemmelighet. OpenOffice har jeg aldri hatt tro på, men tror veldig på Google Apps. Det er langt mer enn bare tekstbehandling, sier Venn.
Grunnen til at Venn har avskrevet OpenOffice skyldes at han mener brukervennligheten er for dårlig. Han savner også en tung markedsaktør bak produktet, og generell støtte for integrasjon med programvareaktører ellers i marked.
- Sun var ikke interessert nok, og heller ikke Oracle virker spesielt opptatt av å lykkes med OpenOffice. De har en lang vei å gå før de kan overbevise meg om at dette er noe de vil satse på. Googles alternativ fungerer derimot utmerket. Jeg er meget imponert.
At mange norske kommuner den siste tiden har vraket OpenOffice skjønner han godt. Han mener løsningen ikke innfrir, men legger ikke all skyld på produktet.
- Det er Microsoft sin dominans som er den bakenforliggende årsaken. En enkelt kommune har 2-400 fagsystemer og pedagogisk programvare til Windows og med tette koblinger mot Office.
Bak disse koblingene står de store norske programvareleverandørene, blant annet EDB Ergogroup, Acos og Visma, som alle er partnere med Microsoft. Først med støtte for koblinger til andre plattformer kan monopolet vike, mener han.
Venn sier han spurte Google om hva de kan gjøre for å bistå norske programvarehus for å få på plass støtte for webapplikasjoner. Hva svaret ble holder han for seg selv, men innrømmer at han ikke ble helt fornøyd.
Dette fremstår også som bakgrunnen for at han ikke ser for seg noen snarlig overgang til nettskyen, men snarere ser Google som et alternativ 3-5 fem år frem i tid.
- Vi snakket om å få til en helt ny HTML5-basert utviklingsplattform. Microsoft har også hjulpet bransjen med kurs og seminarer i en årrekke. Google må muligens gjøre noe av det samme for å få fart i webplattformen.
Han tok også opp den kjente problemstillingen knyttet til personvern og datasikkerhet. Googles nærmeste datasenter står i Irland, men data kan like gjerne ende opp på serverparken deres i USA.
- Jeg kan røpe dette, da. Om ikke veldig lenge skal Google kunne garantere at dataene ihvertfall ikke forsvinner ut av Europa. Spørsmålet er om det er godt nok.
