Abelia opplyser i dag at foreningen "i tiden som kommer" vil sende ut et femsiders notat til beslutningstakere i regjering, storting og embetsverk, der det tas til orde for at det snart som mulig blir gitt konsesjon til å bygge ut et digitalt bakkenett for TV (DTT).
Notatet er utarbeidet av Abelias bredbåndsforum, som foruten teleselskaper som Nera, Ericsson og Alcatel, også innbefatter DTT-konsesjonssøker NRK, og Telenor - som eier NRKs nåværende sendenett via selskapet Norkring.
Abelias bredbåndsforum har kommet frem til at "et digitalt bakkenett vil gi Norge en fremtidsrettet TV-infrastruktur og brukerne et bedre TV-tilbud" og at dette også kan "virke positivt for digitalt innhold på andre plattformer som for eksempel bredbånd".
- Jeg tror vi står overfor et valg som i ytterste konsekvens gjelder allmennkringkastingens framtid i Norge. Enten må NRK og TV2 gis utviklingsmuligheter på samme type plattform som sine konkurrenter, eller så dømmer vi allmennkringkasterne til å være de som må holde liv i en gammeldags og dyr analog teknologi. Dette er et viktig kulturpolitisk spørsmål fordi det gjelder vilkårene for norsk innholdsproduksjon. Svaret er nødt til å være et ja til digitalt bakkenett for fjernsyn, sier Abelia-lederen Paul Chaffey, som mener at man ikke må blande sammen debatten om bredbåndsnett med debatten om nett for digital kringkasting.
- Det er bare noen steder i landet det kan bygges ut bredbånd med nok båndbredde til å distribuere fjernsynsinnhold i dag. Det er derfor et klart behov for et eget bakkebasert kringkastingsnett for fjernsyn. I dag har vi allerede digitalt fjernsyn via satellitt og kabel. Utfordringen er å nå hele befolkningen med et moderne digitalt bakkebasert nett, slik at vi kan skru av det gamle, analoge nettet. Da vil vi få flere kanaler og mulighet til å nå mobile brukere. Ved å stenge det analoge sendernettet vil vi frigjøre frekvenser som kan brukes til andre formål, sier Chaffey.
Abelia-sjefen tar til orde for at en kommersiell aktør skal drive det digitale bakkenettet i konkurranse med distributører på kabel og satellitt. Konsesjonsbetingelsene i forhold til brukerbetaling og nedstenging av det analoge nettet må verken resultere i konkurransevridning til fordel for bestemte distribusjonsteknologier, eller være i strid med EØS-forpliktelsene - blant annet om statsstøtte.
Abelias konkurrent, IKT-Norge, har tidligere inntatt et diametralt motsatt standpunkt. Foreningen har tilrådd regjeringen å skrinlegge planene om utbygging av et digitalt bakkenett for TV.
- Sats heller på utbygging av et nasjonalt bredbåndsnett og spar det offentlige for minimum 3-4 milliarder kroner, har foreningen i brevs form argumentert med overfor såvel finansminister Per Kristian Foss som næringsminister Ansgar Gabrielsen.
Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge mener det er samfunnsøkonomisk sløsing å bygge to nett som begge kan distribuere digital-TV, og han frykter at et digitalt TV-nett vil kunne medføre nye monopolkonstellasjoner.
- Kapasiteten i det digitale TV-nettet vil være langt dårligere enn i bredbåndsnettet. Et digitalt TV-nett vil i dag ha 24MhZ, noe som tåler maksimalt 15-16 kanaler. Det er ingen digital-returlinje og det vil trolig ikke være plass til video on demand. Et bredbåndsfibernett har til sammenligning en kapasitet på 870 MhZ med plass til 900 TV-kanaler. Digital kringkasting basert på et eget nett har ikke vært vellykket i andre land. Både i Sverige og England har dette vist seg å være en flopp. I England har man til nå brukt 11 milliarder NOK og det er beregnet til å koste ytterligere 10 milliarder kroner, skrev Hoff i sitt brev til regjeringen.
