Danmark var tidlig ute med strenge bestemmelser om lagring av trafikkdata og elektronisk overvåkning, gjennom den såkalte «antiterrorpakke 2».
Allerede i 2007 innførte de et omstridt loggregime, som går lenger enn kravene som stilles i EUs datalagringsdirektiv og implementeringen i mange europeiske land, inkludert ordningen Norge vedtok i april i år.
Danskene står nå foran en ytterligere skjerping i overvåkningen. Det går frem av et forslag som vil gjøre slutt på anonym nettbruk.
En arbeidsgruppe i justisdepartementet utarbeider nå en anbefaling til det danske Folketinget, som krever at alle personer må identifisere seg for å benytte åpne nettforbindelser, for eksempel på bibliotek eller trådløse nettverk på kafe.
Hensikten skal være at politi og etterretningstjenesten gis mer effektive verktøy i bekjempelse og etterforskning av terrorisme.
Ordensmakten skal kunne se både hvem som har benyttet åpne nett, hvilke nettsider de har vært inne på og hvem de har kommunisert med. Det skriver avisa Politiken.
Hvordan dette vil fungere i praksis er ennå uklart. Det nevnes flere ulike metoder for hvordan folk må identifisere seg, som bruk av en personlig kode, elektronisk signatur eller autentisering via tekstmelding på mobilen.
Arbeidsgruppen hevder ifølge Politiken at registreringen av brukere lar seg gjøre uten å begrense folks alminnelige tilgang til Internett.
I Danmark er nettleverandører og teleselskap pålagt å lagre trafikkdata i ett år, seks måneder lenger enn kravet i datalagringsdirektivet og implementeringen i Norge. De har også innført sporing av IP-økter.
Sistnevnte element innebærer at hver femhundrede IP-pakke lagres. DLD-registreringen i Danmark har vokst kraftig de siste årene, og datafangsten er langt mer omfattende enn tidligere ventet. Bare i fjor ble det foretatt nær 550 milliarder registeringer om danske internett- og telekunder.
Les også:
- [11.02.2013] Dansk datalagring en flopp
- [15.03.2011] Kraftig vekst i dansk DLD-registrering
- [21.12.2010] Lagrer 82 000 DLD-poster per danske i år
