Oslo (NTB-Einar Olsen): Uten internett og eksistensen av sanseløse nettsamfunn ville terrorhandlingene 22. juli neppe funnet sted, mener stipendiat Gøril Bjerkan ved Det juridiske fakultet.
Hun sier til NTB at hun er imot sensur av internett, men mener hendelsene 22. juli bør føre til en gjennomgang av samfunnets muligheter til å regulere, overvåke og eventuelt gripe inn i bruken av internett.
I en kronikk i Dagens Næringsliv hevder Bjerkan at den siktede for terrorhandlingene har planlagt og gjennomført ugjerningene alene, men han har gjennom mange år funnet støtte og gjenklang for sine synspunkter på ulike nettsteder.
Søpla blir liggende
Tidligere denne uken sa leder for Institutt for Informatikk, Morten Dæhlen, til NTB at det var et problem å få fjernet søpla på nettet. Han etterlyste bedre systemer for politiet, slik at evnen til å fange opp ulovligheter på nettet ble forbedret.
– Det burde ikke være noe problem å få bort søpla, sier Bjerkan. Hun viser til en doktoravhandling av Inger Marie Sunde ved UiO som konkluderer med at politiet har plikt til å inndra for eksempel alle bilder av dokumenterte overgrep mot barn. Likevel skjer det ikke. Overgriperen blir tatt og som regel straffet, men det ulovlige materialet blir liggende igjen.
– Det er slike forhold jeg mener vi må se nærmere på. Det handler ikke om sensur. Tvert imot er jeg tilhenger av at alle «politisk ukorrekte» tanker kan komme fram i full åpenhet og ikke leve sitt anonyme liv på nettet, sier Bjerkan.
Interesse for innhold
Instituttleder Morten Dæhlen sier til NTB at det er en klar tendens blant studentene at interessene flytter seg fra teknologiske spørsmål til innhold og etikk. Det viser studievalgene når over 2.000 studenter møter til høstsemesteret ved Institutt for informatikk, sier Dæhlen.
Bjerkan vektlegger andre problemstillinger. Til NTB sier hun at vi må balansere mellom en større grad av overvåking og den personlige frihet. Hun mener det kunne vært interessant om debatten om datalagringsdirektivet hadde funnet sted etter den 22. juli.
Avvikerne
Bjerkan mener internett ga alle avvikere en sterkt forbedret livskvalitet. De fant hverandre på nettet og var ikke lenger ensomme ulver. Så skapte de sine egne virtuelle samfunn der de forble totalt anonyme.
Det ga dem mulighet for å dyrke selve avviket sammen med likesinnede. Ekstreme synspunkter og holdninger kunne få utfolde seg fritt og dyrkes til det enda mer ekstreme. Gjennom nettsamfunn fikk avvikerne lage sin egen definisjon på normalitet.
– Når grensene for det normale flyttes mentalt og virtuelt, øker imidlertid risikoen for handlinger som griper inn også i virkelighetens verden, slik det skjedde den 22. juli.
– Risikoen for at avvikerne handler og påfører samfunnet skader har økt som følge av internetts fremvekst og dets stadig bedre tekniske løsninger som gjør det enklere å finne hverandre og å kommunisere, sier Bjerkan til Dagens Næringsliv. (©NTB)
Les også:
- [13.08.2012] 22. juli-kommisjonen slakter IKT-situasjonen
- [28.07.2011] PST kan stoppe terror med IT
