Mandag 26. august 1996 gikk digi.no ut av beta, og startskuddet gikk for den første rene nettavisen, uten noen støtte eller tilknytning fra et papirbasert mediehus, i Norge.
I sin åpningsartikkel slo daværende redaktør og gründer, Paal Leveraas, fast at «Internett representerer en medieteknisk nyvinning som er på linje med Gutenbergs lansering av trykkpressen.» I dag, 15 år etter, viser historien at han fikk rett.
– Helt siden starten har digi.no vært en viktig mediekanal for IT-bransjen, både i opp og nedturer. At vi har rundt 100 000 lesere i uken er en anerkjennelse for det arbeidet redaksjonen legger ned hver dag, sier redaktør Sigvald Sveinbjørnsson.
Fra «science fiction» til hverdag
Utviklingen i IT-markedet har vært enorm de siste 15 årene. Nye teknologier og løsninger har på kort tid revolusjonert hverdagen til millioner av mennesker. Det vi tar som en selvfølge i dag, var for bare få år siden «science fiction». Også systemene bak løsningene vi omgir oss med hver eneste dag har gått gjennom en voldsom utvikling.
– I femten år har vi vært den desidert største nettavisen innen vårt felt, og det skal vi fortsette med. Behovet for informasjon, innsikt og analyse er ikke blitt mindre de siste 15 årene, tvert om, sier Sveinbjørnsson.
– Vi i Aller Internett er stolt av å ha digi.no i porteføljen. Men dette er ikke et historisk klenodium for oss. Digi.no lever i beste velgående og leverer svært gode resultater i tillegg til et prima redaksjonelt produkt, sier Petter Danbolt, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Aller Internett.
Ved lanseringen skulle digi.no være den første av en lang rekke nettaviser utgitt av Internett Kanal 1, en gründerbedrift for multimediepublikasjon på nett, opprettet 26. februar 1996. digi.no skulle være nyhetstjeneste rettet mot IT-, tele- og mediebransjen.
Historien
Selskapets mange prosjekter de første årene fikk digi.no til å framstå som noe mindre fokusert enn i dag.
Blant annet måtte en av flere prosjektredaktører, forfatteren Jon Michelet, gis utløp for skrivekløe: Han slapp til med alt fra mediekommentarer («Byen er Bergen og laget er bånn») til en eksklusiv påskekrim – i det som også da var IKT-bransjens nettavis.
Større realisme feide gjennom selskapet i 1998, og videre prosjekter ble formulert med tanke på å utvide dekningsområdet til digi.no, framfor å opprette helt nye nettpublikasjoner. I 2000 skiftet selskapet navn til digitoday Norway, det ble etablert et datterselskap i Finland, og man kjøpte finanstjenesten Aksjeforum.com for å styrke næringslivsprofilen. På det meste talte redaksjonen 13 årsverk.
Dotcom-boblens sprekk i 2001 innledet en vanskelig periode med nedbemanning og refokusering. I 2002 havnet digi.no i Katalysator Media sammen med Dinside.no og iMarkedet.no. To år seinere ble Katalysator Media solgt til Aller Media, der digi.no har fått rendyrke sin fokus på teknologistoff for profesjonelle brukere.
